Komponistenes samvirke TONO har siden 2015 forsøkt å skape forståelse hos Oslo-Filharmonien for hva det er rimelig å betale komponistene for bruken av musikken deres.
Nå ender uenigheten i rettssystemet, etter at TONO har stevnet Oslo-Filharmonien inn for Oslo tingrett.
Åndsverkloven § 69 slår fast at opphavere skal ha «rimelig vederlag» når verkene deres fremføres. I TONO-sammenheng betyr dette at konsertarrangører som har billettsalg som fundamentet i sin økonomi normalt skal betale TONO-vederlag basert på en prosentvis andel av bruttoinntektene.
Les Klassekampens dekning av saken: Saksøker Oslo-orkester
Orkesterselskapenes økonomi er imidlertid primært basert på offentlig støtte. Oslo-Filharmonien mottar årlig nesten 200 millioner kroner i offentlige tilskudd. En vesentlig del av hensikten med støtten er å sette orkesteret i stand til å holde billettprisene nede på et nivå folk er villige til å betale. Billettprisene er i praksis nesten symbolske i forhold til den reelle økonomien bak hver billett. På dette området er derfor ikke TONOs konserttariff tilstrekkelig til å sikre komponistene «rimelig vederlag».
Siden januar 2016 har Oslo-Filharmonien på eget initiativ likevel valgt å betale TONO med bakgrunn i TONOs ordinære konserttariff.
– Resultatet er en reduksjon på cirka 50 prosent fra det vederlaget Oslo-Filharmonien tidligere betalte TONO. Dette mener vi er uakseptabelt. Vi er skuffet over det vi oppfatter som manglende betalingsvilje og solidaritet med komponistene, og ser dessverre ingen annen utvei enn å prøve saken rettslig, sier TONOs styreleder, Jørgen Karlstrøm.
– TONO har gjennom de siste årene utvist stor fleksibilitet, og tilbudt orkesterselskapene en rekke ulike forslag til avtaler, som alle er avvist av OFO. I vår stevning fremmer vi et krav om rimelig vederlag der det offentlige tilskuddet hensyntas i vederlagsberegningen i tillegg til OFOs billettinntekter, sier Cato Strøm, adm. direktør i TONO.
TONOs styreleder mener Oslo-Filharmonien svikter sitt samfunnsoppdrag når de forsøker å presse betalingene til komponistene ned:
– Det fremgår av Kulturdepartementets tilskuddsbrev at fremføring av musikken, og særlig samtidsmusikk, er en del av orkesterselskapenes samfunnsoppdrag. Oslo-Filharmonien sier det samme i sin markedsføring. Det er derfor åpenbart at noe av det offentlige tilskuddet må reflekteres i vederlaget til opphaverne, avslutter Karlstrøm.
Om TONO:
TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av opphavere (komponister og sangtekstforfattere) og musikkforlag, og som på deres vegne forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i musikken de har skapt. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk for eksempel på radio, TV, internett, konsert og kino mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat videre til rettighetshavere i musikk som har blitt spilt offentlig. TONO har mer enn 36 000 medlemmer, men arbeider også millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONOs samfunnsrolle er todelt gjennom på den ene siden å samle og forenkle lisensiering av beskyttet musikk og på den andre å gi musikkskapere et økonomisk grunnlag for å kunne skape nye musikkverk. TONO omsatte i 2019 for kr 771 millioner.
For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, willy.martinsen@tono.no, mob. 909 65 254