Bilde av Karl Vestli (Foto: Stig Jarnes/Say Cheeze)

Bekymret for retten til rimelig vederlag

- Ber også om tydeligere regulering av KI

Det er mye bra i Kulturdepartementets forslag til endringer i åndsverkloven, men TONO frykter at en rekke forslag vil være skadelige for norske komponister og sangtekstforfattere. – Det er nødvendig med en tydeligere regulering av kunstig intelligens, og retten til rimelig vederlag ligger faktisk an til å bli undergravet om ikke den foreslåtte teksten blir endret, sier adm.dir i TONO, Karl Vestli.

 / 20/03/2024 /

EU sitt DSM-direktiv og nett- og videresendingsdirektiv skal inn i norsk åndsverklov. TONO sendte inn sine synspunkter på den foreslåtte lovteksten til Kulturdepartementet før fristen på fredag i forrige uke.

Musikkskaperne må styrkes i møte med KI

TONO er skuffet over at forslaget til ny åndsverklov ikke går langt nok i å regulere kunstig intelligens i møte med musikkskaperne.

– Det er Klondyke-tilstander innen KI-sektoren. Teknologiselskapene forsyner seg av musikk uten musikkskapernes tillatelse, uten å betale for seg, og uten å respektere at mange musikkskapere ikke vil at musikken deres skal brukes i KI-trening og til generering av ny KI-musikk. Kulturdepartementet har hatt en unik, historisk mulighet til å styrke norske musikkskapere i møte med KI-selskapene. Den muligheten har de ikke benyttet, sier adm.dir i TONO, Karl Vestli.

–Det er viktig både for nåværende og kommende generasjoner av musikkskapere at departementet gir rettighetshaverne en enkel, reell og praktisk mulighet til å reservere seg, særlig mot kommersiell bruk av verk til tekst- og datautvinningsformål. Departementet foreslår at reservasjoner skal gjøres i et maskinlesbart format. Det er ikke hensiktsmessig for musikkverk. Vi foreslår at det etableres et offentlig register der rettighetsorganisasjoner og andre kan gi en generell reservasjon mot tekst- og datautvinning, slik at KI-tjenester må inngå avtaler med rettighetsorganisasjonene, slik praksis er på andre områder.

Bekymret for retten til rimelig vederlag

Prinsippet om «rett til rimelig vederlag» kom inn i åndsverkloven i 2018. Dette var gode nyheter for komponistene og sangtekstforfatternes fordi det har styrket TONO som deres representant i forhandlinger med kringkastere, konsertarrangører, strømmetjenester og så videre. Nå er det foreslått å holde rettighetsorganisasjoner utenfor paragrafen. Det vil i praksis bety en kraftig svekkelse av opphavernes mulighet til å oppnå rimelig vederlag.

– Kulturdepartementet har foreslått at paragraf 69 om retten til rimelig vederlag kun skal gjelde for den enkelte rettighetshaver. Det gjør prinsippet nærmest verdiløst. Norske musikkskapere har organisert seg i TONO, og det er gjennom TONO de tar kampene hvis ikke kringkastere, konsertarrangører, strømmetjenester eller andre vil betale skikkelig for seg. Paragraf 69 må derfor beholdes slik den kom inn i loven i 2018, sier Vestli.

TONO er også bekymret for at rettighetsorganisasjoner er foreslått holdt utenfor den nye Opphavsrettsnemnda. TONO har etterspurt en slik nemnd i mange år, men nå har departementet foreslått at denne kun skal være for den enkelte rettighetshaver, ikke rettighetshavernes organisasjoner. Det er også foreslått at det skal være frivillig for partene å behandle uenigheter her. TONO mener at dette i praksis betyr at opphavsrettsnemnda ikke vil ha noen effekt.

Gledelig: Plattformansvaret og «de to økonomiers prinsipp»

Men det er også gode nyheter for komponistene og sangtekstforfatterne i forslaget til ny åndsverklov.

– YouTube og andre brukergenererte plattformer har nå fått nok et tydelig lovmessig krav om å ta ansvar for musikken brukerne laster opp, og dermed til å inngå avtaler med TONO. Det er også gode nyheter at «de to økonomiers prinsipp» er tatt inn i lovteksten. Dermed er det fastslått at TV-distributører som distribuerer NRK, TV2 og andre TV-kanaler må ha TONO-lisens for dette i tillegg til kringkasterne. Dette er det stor grunn til å være glade for, sier adm.dir Karl Vestli.

TONO har i høringsinnspillet også kommentert på en rekke andre sentrale momenter for TONOs medlemmer. Du kan lese hele TONOs høringssvar ved å klikke her.

Om TONO:

TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, og som forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i deres musikkverk. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk på radio, TV, internett, konsert, kino m.m. mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat til rettighetshavere i musikk som har blitt fremført offentlig. TONO har mer enn 40 000 medlemmer, men arbeider også for millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONO gir musikkskapere et økonomisk grunnlag til å kunne skape ny musikk, og samler og forenkler lisensiering av beskyttet musikk overfor musikkbrukere. TONO omsatte i 2022 for 864,6 millioner kroner.

For mer informasjon:

Karl Vestli, adm.direktør, e-post: karl.vestli (a) tono.no, mob. 932 56 020
Willy Martinsen, Kommunikasjonsdirektør, Willy.martinsen (a) tono.no, tlf. +47 909 65 254