TONOs medlemmer danner grunnlaget for hele konsertøkonomien, men holdes utenfor både kompensasjons- og stimuleringsordningene til Kulturdepartementet. TONO ber nå om videre dialog med departementet og Kulturrådet for å finne en løsning på norske opphaveres og musikkforlags tap av TONO-inntekter.
/ 16/11/2020 / Kristian DugstadI etterkant av et møte med departementet i uke 46 ber TONO nå om ytterligere dialog for å finne en løsning norske opphaveres og musikkforlags tap av TONO-inntekter, som for 2020 er beregnet til hele 43 millioner kroner. Les brevet fra TONO til Kulturdepartementet her.
Takk for vårt møte fredag 6. november 2020, der innholdet i stimuleringsforskriften og stimuleringsordningene ble drøftet. Vi er glade for den dialogen Kulturdepartementet inviterte til.
Vi ønsker nå å følge opp dette, og oppsummerer skriftlig faktum omkring den vanskelige situasjon våre medlemmer – komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene – har stått i siden midten av mars 2020. Vi understreker at situasjonen er like akutt og alvorlig: For selv om TONOs medlemmer legger grunnlaget for hele konsertøkonomien, har de ikke vært omfattet av hverken kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningen.
Å være komponist er noe annet enn å være utøver
Samvirkeforetaket TONO representerer og eies av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag. Disse har opphavsrettigheter og/eller forlagsrettigheter i musikkverk, og utgjør et eget ledd, et eget område, innenfor konsertøkonomien. Å være komponist og sangtekstforfatter er noe annet enn å være artist, musiker og utøver. Satt på spissen: Der orkesteret, bandet eller artisten får betalt for å opptre, får komponisten, sangtekstforfatteren og musikkforlaget betalt for at musikkverkene deres er fremført. TONO er opphavernes og musikkforlagenes eget redskap for å utøve sin opphavsrett overfor de som ønsker å bruke musikken deres offentlig. TONO styres av opphaverne selv, og drives effektivt og non-profit. Det betyr at nesten 9 av 10 kroner som kommer inn til TONO betales ut til rettighetshaverne.
TONOs medlemmer faller utenfor både kompensasjons- og stimuleringsordningen
TONO har ved flere anledninger siden mars 2020, da myndighetenes smitteverntiltak ble innført, påpekt den dramatiske økonomiske konsekvens nedstengningen har for våre medlemmer. Hverken kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningene treffer våre medlemmer, selv om de har lidd store tap av TONO-inntekter. Kompensasjonsordningen presiserte at rettighetshaverne (dette omfatter TONOs medlemmer) ikke var en del av ordningen. Og selv om kulturdepartementet viser til at det er bevilget 130 millioner kroner til å styrke rettighetshaverne under stimuleringsordningen, så er bare 17 millioner av disse midlene satt av til musikkfeltet. Bare 8 av de 17 millionene er rettet mot opphaverne gjennom styrking av ordningen for bestillingsverk- og produksjonsstøtte i Norsk Kulturråd. Disse 8 millionene skal i tillegg dekke flere områder enn opphaverne (komponistene og sangtekstforfatterne), siden ordningen også omfatter produksjonsstøtte.
Ordningen treffer heller ikke den bredden av rettighetshavere TONO representerer. Det kommer av bransjespesifikke ulikheter mellom musikalske sjangre som vanskelig kan endres utelukkende gjennom dialog med Norsk Kulturråd, slik vi i møtet ble oppfordret til. I tillegg er musikkforlag forhindret fra å søke disse midlene.
TONOs medlemmer taper 43 millioner i TONO-inntekter bare i 2020
De tapsestimater TONO har beregnet for sine medlemmer, viser at norske komponister og rettighetshavere i 2020 vil gå glipp av ca. kr 43,2 millioner fra de fremføringsområder som er rammet av myndighetenes smitteverntiltak.
Inkluderer man de rettigheter TONO forvalter for utenlandske rettighetshavere, er TONOs totale omsetningstap i 2020 ca. kr 80 millioner kroner. Estimater for 2021 har vi ennå ikke hatt grunnlag for å utføre på en forsvarlig måte, men slik situasjonen er nå, er det rimelig å anta at tapene vil kunne bli tilsvarende i 2021.
Behovet for at norske komponister og rettighetshavere i musikkverk skal få del i kompensasjons- og stimuleringsordninger er åpenbart: For de som skaper musikk, er TONO-avregningen en helt sentral del av inntekten. TONO-avregningen er et direkte resultat av hvor mye musikken til opphaveren har blitt brukt, og kan på mange måter ses som opphavernes lønnsutbetaling.
Rettighetshavernes inntekter kommer fra flere inntektskilder, som i tillegg til TONO-avregningen er forbundet med store direkte tap som følge av Covid-19. Dette er inntektsstrømmer som ligger utenfor TONOs forvaltning, men det underbygger et viktig poeng: de ulike rettighetshaveres sammensetning av disse andre inntektene er svært forskjelligartede, men en inntektsstrøm er felles for alle, og det er vederlag innkrevd gjennom TONO. TONOs oppfordring er derfor nå å fokusere på å kompensere og stimulere gjennom pengestrømmer som treffer alle.
Innsyn viser at det har blitt tildelt midler på høyst ulike grunnlag
TONO har foretatt innsyn i en del av de søknadene som Kulturrådet har behandlet, for å bringe på det rene hvorvidt søkerne har søkt om dekning av vederlag til TONO. Utfra selve søknadene er det ikke enkelt å fastslå hvilke kostnader søkerne har bedt om for å betale TONO for tillatelsen til fremføring av musikk. Det kan virke som om noen søkere har beregnet vederlaget til TONO utfra hvor mange billetter som normalt ville blitt solgt, og ikke grensen på 200 tilskuere. Andre har lagt seg på 200-grensen. For opphaverne utgjør dette en stor økonomisk forskjell, idet TONO-vederlaget – og dermed utbetalingene til opphaverne – er basert på antall tilskuere og billettinntekter.
Så vidt TONO har kunnet bringe på det rene, var det først 5. november Kulturrådet gikk ut med en melding om at søkere kun skulle legge til grunn at vederlag til TONO skulle begrenses til 200 solgte billetter. Dette til tross for at søkerne for øvrig får dekket kostnader som om arrangementet skulle ha funnet sted under det man kan kalle «normale omstendigheter».
For å være trygge på at vi bygger på korrekt faktum, har TONO kontaktet ulike søkere for å få kunnskap om hva de har søkt om og hva de har fått. Her har vi avdekket ulik praksis både hos søkerne og hos Kulturrådet. Dette er naturligvis svært uheldig, og vil kunne lede til usaklig forskjellsbehandling.
Ettersom det gis innsyn i søknadene der navn oppgis, og siden dette er bredt omtalt i media, velger vi her å vise et par navngitte eksempler:
Eksempel 1. Kurt Nilsens juleturne
Overfor TONO opplyser manager Jan Fredrik Karlsen at han har søkt om dekning av vederlag til TONO for 200 solgte billetter pr. konsert For å illustrere, kan det nevnes at Kurt Nilsen kan fylle Oslo Spektrum med for eksempel ca. 6 000 solgte billetter. Det har han gjort før. Dette betyr at komponistene og sangtekstforfatterne som TONO arbeider for i dette tilfellet taper vederlag for salg av ca. 5 800 billetter. Med grunnlag i en billettpris på kr 550 vil opphaverne gå glipp av et vederlag på ca. kr 65 000 for denne ene konserten.
Eksempel 2. Tarans julekonsertturne «Stille Natt, Hellige Natt»
Tor Arne Ranghus, Taran’s eier og produsent, opplyser at han har søkt dekning av vederlag til TONO tilsvarende hva han har betalt for turneen til TONO i gjennomsnitt de siste 3 årene. Her er det altså søkt støtte basert på en normalsituasjon – for eksempel en utsolgt konsert med 500 billetter med kr 390 pr. billett, noe som i vederlag til TONO utgjør ca. kr 4 500 mer enn en konsert med maks. 200 tilhørere. Hvor havner disse pengene?
Disse to eksemplene illustrerer hvor galt dette har blitt. Det er flere eksempler på hvordan søkere har søkt og fått tildelt midler på høyst ulikt grunnlag. Dette skyldes åpenbart en forvirring som vi er redd fortsatt eksisterer, og som TONO ønsker å avklare i samarbeid med både Kulturdepartementet og Kulturrådet.
TONO vil derfor be om dialogmøter slik at vi kan være presise på hva vi definerer som opphaverøkonomien, hvor og på hvilke områder tapene oppstår, og på hvilken måte denne situasjonen kan rettes opp.
Med vennlig hilsen
Jørgen Karlstrøm Cato Strøm
Styreleder Adm. direktør
TONO TONO