Norrøn Doom Metal er i utgangspunktet sjelden vare. At det er to tenåringer fra Ammerud som før fylte 18 har prestert å utgi sitt andre album til strålende kritikker er imponerende. Golden Core er et studie i kunstnerisk visjon.
/ 15/11/2019 / Kristian DugstadHvem er Golden Core?
Vi er fra Ammerud i Oslo. Elsker musikk, alt mulig av kule ting som beveger seg i undergrunnen, metal, doom, punk, you name it.
Fortell om den musikalske bakgrunnen deres?
Vi begynte å spille instrument lenge før enn hva vi klarer huske selv. Begge våres foreldre er musikkinteresserte og vi er vokst opp med mye musikk hjemme og ble tatt med på konserter fra tidlig alder. Vi har vært heldige som har fått mye musikalsk innputt fra de fleste sjangere. Det har vært med på å forme vår musikalske identitet. På barneskolen ble det korps, med Rødtvet Skoles Musikkorps / Storband (Simen) og Ammerud Skoles Musikkorps (Johannes Thor). Interessen for metal kom tidlig. Vi fant hverandre da vi var 9 og 11 og startet Golden Core i 2014. Ved siden av å spille i Golden Core er det mye annen musikk i hverdagen. Johannes Thor går for eksempel på musikklinja på Steinerskolen.
Tross ung alder har dere en lang musikalsk reise bak dere. Dere er sikkert lei av spørsmålet, men hvordan er det å være så unge og ha kommet så langt?
Vi tenker egentlig ikke så mye på det, det har alltid vært et mål om å levere god musikk og gjøre gode konserter. At folk har likt det vi gjør, kommet på konsertene våre og kjøpt musikken vår, er vi selvfølgelig veldig takknemlig for. Det har gitt oss flere muligheter til å utvikle musikken og liveshowene våre.
Å gjøre en artistkarriere av et ungdomsband var den ultimate drømmen for mange. Også for undertegnede. Hvordan har dere klart det?
Si det! Det er et resultat av hardt og målrettet arbeid de siste 2-3 årene. Dette hadde ikke vært mulig uten støtte fra familiene våre. Det har vært alfa og omega for oss. Det har vært flere folk på veien som tror på det vi gjør og som har støttet oss. Vi har også en jævla god manager som har organisert det meste slik vi har kunnet holde på slik vi gjør.
18. november slapp dere deres andre album Fimbultýr. Fortell litt om prosessen?
Det har vært en prosess som startet etter at vi slapp sju-tommeren Baldrskviða i 2018, som var det første låta vi skrev på norrønt. Da låtene begynte å ta form begynte også planleggingen, med å lage budsjett og knytte til oss de riktige folkene vi ønsket å jobbe sammen med for å få til et best mulig produkt. Vi tok kontakt med Yngve tidlig i januar og presenterte prosjektet for han og fikk han med på galskapen. Det er jo litt galskap å rekruttere en produsent som selv lager plater som er like lange som en gjennomsnittlig Golden Core låt, og som ikke spiller metal selv, men for oss var det viktig å få et nytt blikk på musikken vår, men samtidig jobbe sammen med noen som skjønner vår greie. Det har vi ikke angret på. Dette har vært en god og kreativ prosess hele veien.
Hva kan lytteren vente seg av skiva?
Vi har hatt som mål å lage en dynamisk plate. Vi ønsker å ta lytteren med på en reise, og de første anmeldelsene og tilbakemeldingene vi har fått tyder på at vi har lykkes med det.
Norrøn kultur er i den musikalske vinden. Mens streber etter historisk autensitet, som Wardruna og dansk-norske Heilung, har dere en kunstnerisk fri tilnærming. Hvordan er det å kombinere stoner rock, black metal og tekster fra den eldre Edda?
Da vi startet som et instrumentalt band var vi veldig inspirert av stonerrock og første albumet vårt var en hyllest til sjangeren og band som Kyuss, men allerede da også var det elementer av progressiv metal, punk og black metal. Etter hvert har musikken blitt mørkere og mer i retning doom, men vi har alltid likt å blande sjangere og gjøre vår egen greie. Da vi begynte å prøve ut vokal fant vi fort ut at norrønt er et språk som passer musikken vår.
Saken fortsetter under videoen.
Hva fascinerer dere med norrøn mytologi og historie?
De gamle norrøne mytene er et fascinerende univers som har inspirert mange kunstnere før oss. Tolkien, Led Zeppelin, Enslaved, Wardruna for å nevne noen. Vi liker veldig bildekunsten til færøyske Anker Eli Petersen og kjenner mange folk som har introdusert oss for det norrøne. Det er ikke bare de voldsomme vikinghistoriene som fascinerer, men også visdom i Eddadiktene som Håvamål vi synes er interessant.
Med på laget har dere hatt tunge rocke-navn. Hvordan har det vært å jobbe med Converges Kurt Ballou på miks og Yngve Andersen fra Blood Command som produsent?
Samarbeidet med Yngve kom veldig naturlig og for oss var det et riktig og inspirerende samarbeid. Yngve er rett og slett en kul fyr som tok oss veldig på alvor og det vi kom med inn i studio. Yngve var med på å rekruttere de riktige folkene til prosjektet, for eksempel tekniker Simon Jackman og senere Kurt Ballou og Brian Gardner. Resultatet hadde ikke blitt helt det samme uten Yngve.
Albumet har allerede høstet en lang rekke strålende kritikker. Hva betyr det for dere?
Veldig mye. Vi har investert og lagt mye arbeid i Fimbultýr og da er det veldig hyggelig med gode tilbakemeldinger.
Hva var gnisten som fikk dere til å begynne å skrive musikk?
Vanskelig spørsmål. Det å skrive musikk har på en måte bare vært der. Noe som har kommet gradvis og utviklet seg i takt med øving og ferdigheter.
Hvor og hvordan skriver dere? Hva inspirerer dere?
Det starter som regel med et riff. Starter ikke alle ting med et riff? Haha. Det er en prosess fra ide til vi har en låt ferdig. Hva som inspirerer kan være så mangt, som en klar stjernehimmel, fullmåne, noe du har hørt eller sett. Klart det at mye av det vi har hørt av forskjellig musikk inspirerer. Noe av det vil en sikkert kunne høre igjen i låtene vi har skrevet. Du blir påvirket av ting rundt deg. Band blir jo ofte sammenlignet med andre band, og det er nok ofte riktig observert.
Har dere utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Ideer fester seg på hjernen hele tiden, men for å få det ut må vi jo ha instrumentene våre. Det hadde ikke blitt mye Golden Core uten øvingslokalet, telecasteren, ampene, miksebordet og trommesettet.
Hva er planene for tiden etter albumrelease?
Vi skal ha releasekonserter på Hulen i Bergen og på Blå i Oslo nå i november, og så er planen å gjøre flere konserter over nyttår i Norge og i Danmark. Vi har nylig signert med United Stage Norway om å gjøre bookinger for oss i Norge og Doomed Skandinavia for bookinger i Danmark. Vi skal blant annet spille på Infernofestivalen i påsken.
Hva er karrierehøydepunktet deres så langt?
Det å slippe Fimbultýr og å signere med Fysisk Format er det absolutt viktigste vi har gjort så langt.
Kan dere dele deres største musikkopplevelser – som lyttere?
Heilung på Midgardsblot i sommer var nydelig, helt magisk. Hymn på Svart Oktoberfest 2017 var dritfett. Kvelertak på Øya 2016 var direkte farlig haha.