Slik ble låta til: «Shouldn’t Have To Be Like That»

– Det er kanskje ikke den beste låta vi har gjort, men klart den mest populære, sier Rune Kristoffersen til TONO-Magasinet med en sympatisk og kunstnerisk fundert distanse til «Shouldn’t Have To Be Like That.»

Tekst: Kai Lofthus

Kontrakt hos Virgin
Før Rune Kristoffersen begynte å jobbe for Grappa og Rune Grammofon skrev han låter og spilte bass og keyboards i Fra Lippo Lippi. Han jobbet også en periode for Uniton, selskapet til Tormod Opedal som ga ut bandets to første album; «In Silence» (1981) og «Small Mercies» (1983). Gjennom Uniton hadde bandet oppnådd distribusjon gjennom blant andre Rough Trade og andre uavhengige selskaper i utlandet. «Shouldn’t Have To Be Like That» gjorde at dørene til den internasjonale og kommersielle delen av bransjen ble åpnet; med kontrakt hos Virgin Records i London. Den første utgaven av «Songs» ble utgitt på labelen Easter Prod. i 1985, og deretter delvis spilt inn og mikset på nytt og utgitt av Virgin i 1986.

For Rune representerte dette et stort steg fra de første new wave/postpunk-innspillingene, inspirert av band som Joy Division. Han er kreditert som tekstforfatter til låta og skrev melodien sammen med pianisten Øyvind Kvalnes (Manus), basert på en instrumentallåt som sistnevnte kom frem med. Kvalnes var 20 år, noen år yngre enn Rune og Per Øystein Sørensen, og ville bevise at han også kunne tilføre noe på låtskriversiden.

Naboer på Nesodden
Det kreative arbeidet startet hjemme på Nesodden utenfor Oslo.

– Dette var en låt jeg skrev med et helt nytt medlem i bandet (Kvalnes). Opp til da hadde medlemmene i bandet ofte skrevet hver for oss. Dette var i en periode hvor vi ble et mer utpreget popband. Øyvind og jeg bodde ved hverandre på Nesodden, og han kom vel med halve låta til meg, for å vise at han kunne skrive. Øyvind kom også med refrenget, som var veldig catchy og litt uvant for oss. Så kom vi med melodien sammen. Det var endel usikkerhet om vi hadde gått for langt, men det var aldri snakk om å justere den til å bli mindre kommersiell.

Rune skrev teksten, hjemmedemoer ble laget og sendt til Sverige. Han sier også at fra låta ble bragt til hans oppmerksomhet var det «relativt raskt å gjøre den ferdig.»

I radioprogrammet «Den nye norske sangboka» på NRK (26.4.2014) (http://radio.nrk.no/serie/den-norske-sangboka/DNPR62000714/26-04-2014) kommer det frem at låta opprinnelig var en instrumentallåt, innspilt hos Rainbow i Oslo. Det tok ett år fra de opprinnelige klimpringene til den ferdige innspillingen, ifølge Kvalnes.

Filippinene og Sverige
Mange forbinder nok bandet med kultstatus på Filippinene og fremganger i større land enn Norge. Rundt produksjonen dreide alt seg mest om Sverige.

– Vi så veldig opp til Sverige, forteller Rune. – Vi hadde gjort de første låtene i en kjeller på Nesodden og synes alt fra Sverige hørtes mye bedre ut, blant annet bandene på Stranded Rekords, som Ratata og Lustans Lakejer.

Produsenten Kaj Erixon hadde produsert nettopp de to sistnevnte bandene, og Rune kontaktet ham, kom frem til en avtale og plutselig befant Fra Lippo Lippi seg i Polar Studios i Stockholm. I Stockholm på den tiden var det fire musikalske ildsjeler som drev rockeklubben og plateselskapet Wire og fattet interesse for bandet. Den velrenommerte journalisten og bransjeveteranen Lars Nylin var en av dem. Wire hadde startet opp i 1984 som en rockeklubb i Stockholm og arrangerte konserter med utenlandske artister i Norden. Etter å ha lisensiert et album med the Smithereens ga de ut «Songs» i Sverige, og hadde også en forgrening inn i England med et London-kontor bemannet av Harry Magee, som senere ble en av de ledende direktørene i den engelske musikkbransjen og nå jobber i managementet til One Direction. Magee bidro til at det ble noe buzz i England, med en moderat listeplassering og interesse fra Virgin Records.

– Fra Lippo Lippi var et svært viktig band for Wire, ifølge Nylin. -Såvel «Shouldn’t…» som «Songs» som helhet er sublime tidsdokumenter. De har samme tidløshet som for eksempel Blue Nile, en åpenbar assosiering. Arbeidet vårt med dem hjalp oss dessuten til å få ut svenske band som All That Jazz, Thirteen Moons og Leather Nun i England. Dessuten er omslaget til «Songs» (designet av Kent Nyberg) et av de vakreste som noensinne er gjort i Skandinavia.

http://wimpmusic.com/track/446075

https://play.spotify.com/track/56GQh9TVSThuxxY9olPTpF

Bildetekst:
L.A., USA 1987. Det norske pop-bandet Fra Lippo Lippi er i ferd med å slå igjennom i USA . Per Øystein Sørensen og Rune Kristoffersen i Studio E i Warner Brothers Recording Studio i Cumpton Street i North Hollywood, Los Angeles sammen med Walter Becker og Roger Nichols. FOTO: Rolf M. Aagaard / Aftenposten  / NTB scanpix