Slik ble låta til : «Seen»

Tekst: Kai Lofthus

Søker du på Rytmeklubben på Wimp eller Spotify kommer det ikke opp mange treff. I skrivende stund er det 58 mennesker som følger dem på Spotify og 1.120 på Facebook. De har to versjoner av «Seen» ute (en versjon på 3:33 og en radio edit på 3:05, utgitt i slutten av juni i år på Raw Juice Records), remikser for Kaja Gunnufsen, Sea Change og supermale, samt en lydbok om dem på ett minutt som Pstereofestivalen produserte i 2013. Likevel har de allerede fanget interessen til NRK P3 med sin friske, progressive musikk i en sjanger de kaller #keygencore. Og bak seg har de den London-baserte manageren Tom Rose, som også jobber for Propeller Recordings.

Fremtiden ligger helt klart foran Rytmeklubben. 14. november opptrer de på Ja Ja Ja-festivalen i London. De er satt opp på the Lexington, en intim og stilig loungebar i Islington (hvor Rough Trade Records har musikkquiz hver mandag kveld). Samme kveld spiller også Blaue Blume (Danmark), Fufanu (Island), Nils Bech (Norge) og Noah Kin (Finland). En av sangene de fremfører vil garantert være «Seen», som er på spillelistene til NRK P3. Musikksjef Mats Borch Bugge forklarer hvorfor:

– Vi valgte å spilleliste «Seen» fordi vi syntes låten er kul. Også minner jo hele konstellasjonen om franske Birdy Nam Nam. Men hva gjør låten kul? Jo, den representerer ny, norsk klubbmusikk på veldig fint vis, gjennom å kombinere en god sjangerblanding innen elektronisk musikk og et tydelig hook. Videre har det vært gøy å se at Rytmeklubben også evner å ta med seg soundet over i liveformatet, og med dét tilføre det ytterligere liv. Låten er progressivt produsert, den gjør det smale bredt på en god måte. Oppholdene fremstår som synkoper og gjør «Seen» slitesterk.

Fra remikser til egne produksjoner
Flere artister har falt for dem. Kaja Gunnufsens «F— ta» er blant låtene som har fått rytmeklubb-behandling. Det har også supermales «Revolver Dance» og Sea Changes «Let’s Dance». På spørsmål om samarbeidsformen deres sier Rytmeklubbens Ole Torjus Hofvind at det var en veldig ny opplevelse for fire produsenter å skulle lage en egen låt fra bunn av.

– Tidligere har vi for det meste jobbet med remikser av andres låter. Da har man et utgangspunkt å gå ut fra, mens med eget materiale må dette utgangspunktet genereres selv. Utover dette er det mye den samme arbeidsprosessen. Fire individer som jobber på en datamaskin. Siden dette var den første låten vi skulle gi ut som en offisiell Rytmeklubben-single var vi opptatt av at den skulle være en god representasjon av Rytmeklubben. Hele prosessen har tatt svært lang tid, men vi har lært mye om oss selv og det å gjøre ting sammen, sier han.

Inspirert av melodier, bass, klubb- og popmusikk
Ifølge Hofvind er det ingen direkte inspirasjonskilder utover diverse klubb- og popmusikk. I et intervju med kakaomusikk.no (http://kakaomusikk.no/bli-bedre-kjent-med-rytmeklubben/) sier han at Rytmeklubben kan beskrives med følgende tre ord fra Charlotte Thorstvedt: «Jeg elsker bass». Det viktigste verktøyet deres er Ableton Live, mens de på «Seen» kompletterte med en Roland D-50, Korg MS2000, Juno 60 og et midi-keyboard da de var i studio. Da de skulle skrive «Seen» var det melodien som kom først. Han sier det tok lang tid for låten å bli til.

– I begynnelsen hadde vi ikke så mange tanker rundt hva teksten skulle handle om, mens melodien mer eller mindre lå i synthelementene fra før. Vokalen i låten er bare et utdrag fra hva vi har tatt opp. Vi sang inn masse forskjellig råmateriale med forskjellige vinklinger. Til slutt klippet vi ut det vi syntes hørtes kult ut. All vokal er spilt i en annen toneart og deretter pitsjet til orginaltoneart. Hensikten med dette var at vi ikke ville ha en menneskevokallyd, heller mer dataaktig. Det var mye prøving og feiling med tekst og melodi for å prøve å få en balanse mellom en «pop-topline» men også noe som er mindre prangende og mer sydd inn i låta som en helhet, noe som er mer naturlig for oss som er produsenter, og ikke en artist som synger, sier han.

Ting tar tid, også for Rytmeklubben
Hvordan kom gnisten til de første ordene/tonene? Hva slags omgivelser var dere i?, spør vi. Hofvind svarer:

– Vi satt i et hvitt rom med skråtak og kontormøbler. Lyset fra de solrike omgivelsene utenfor brøt gjennom de smussete vinduene på skråtaket og fylte rommet med gulhvitt lys fra oven. Utover dette hadde vi rigget opp et lite studio for anledningen, bestående blant annet av vår elskede Roland D-50, en datamaskin, noen flere synther og et par høyttalere. De første akkordene kom mer eller mindre av seg selv mens vi prøvde ut noen progresjoner på keyboardet, tett etterfulgt av en melodi som ble carvet ut av en lengre jam på en stygg hardstyle-lyd. Slik det foregår er gjerne at en person sitter og spiller og prøver ut forskjellige ting, mens resten sitter litt strødd rundt i rommet og kanskje gjør andre ting, som å spille pokémon eller skrive fakturaer, og sier «mmhm, ja!» en gang i blant og «hmm, nææ» andre ganger. Akkordene og melodien ble de bærende elementene for introen som senere viste seg å legge fundamentet for resten av låten. Vi kom tilbake til dette studioet nesten hver dag i en måned og gjentok prosessen, og endte til slutt opp med en ferdig sang!

Krediteringer:
Komponister/tekstforfattere: Ole Torjus Hofvind, Tom Henrik Melting Basmo, Martin Basmo Aspen, Henrik Haraldsen Sveen (Manus)

Wimp: https://www.wimp.no/wweb/album/31259335
Spotify: https://play.spotify.com/track/4Qi3N25uth0SEeoMIdAElw
Facebook: https://www.facebook.com/rytmeklubben