– Internett for første gang største inntektsområde for opphavsrettigheter
De innsamlede opphavsrettslige vederlagsinntektene for kunstnere innen de fem områdene musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst på globalt nivå var i 2022 på rekordhøye 12,1 milliarder euro, mer enn 140 milliarder norske kroner. Dette utgjorde en økning fra året før på 26,7 prosent.
/ 26/10/2023 / Kristian DugstadTallene kommer fra «CISAC Global Collections Report 2022» som offentliggjøres verden over torsdag 26. oktober. CISAC er en global paraplyorganisasjon for kollektive forvaltningsorganisasjoner for kunstnere innen musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst. Den årlige CISAC-rapporten viser en oversikt over opphavsrettsinntektene til 225 medlemsorganisasjoner i 116 land.
Les hele rapporten her.
– Totalt samlet kunstnereide kollektive forvaltningsselskap verden over inn 12,1 milliarder euro, eller mer enn 140 milliarder norske kroner i 2022. Det er det høyeste noensinne, og det er verdt å merke seg at internett for første gang ble det største inntektsområdet for opphavsrettigheter i musikk, litteratur, drama, visuell kunst og innen det audiovisuelle området. En økning fra 2021 på 26,7 prosent viser dessuten at opphavsrettsinntektene kom tilbake for fullt etter pandemiårene, sier kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen.
Opphavsrettsinntektene for alle områder var i 2022 19,8% høyere enn nivået før pandemien. Veksten kom fra konserter og andre offentlige fremføringer, men fremfor alt fra internett. Den vedvarende veksten i musikk- og filmstrømmetjenester skjøt fart i 2022, og steg til 4,2 milliarder euro, nesten 50 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så høyt som før covid-19, i 2019.
– Internett gikk i 2022 forbi radio og TV, og ble for første gang det største inntektsområdet for opphavsrettslige vederlagsinntekter. Mens Norge og deler av Europa har hatt et modent strømmemarked i noen år, har land som USA kommet etter, og dette driver tallene opp, sier Martinsen.
I Europa er radio og TV fortsatt større enn internett, selv om internett økte med 29,4 prosent og TV og radio med 6,8 prosent Vederlag fra liveopptredener og offentlige framføringer, inkludert konserter, bakgrunnsmusikk, utstillinger og teatre, økte med 69,9% til 2,7 milliarder euro, men ligger fremdeles 7,9% under nivået fra før pandemien.
Alle regioner og alle repertoarer (musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst) opplevde inntektsvekst i 2022.
Musikkinntektene, som er den største kategorien, økte med en rekordhøy vekst på 28 prosent til 10,8 milliarder euro, en økning på 21,4 prosent sammenliknet med 2019.
– Resultatene for året viser at det kollektive forvaltningssystemet, til tross for alle de enorme utfordringene det står overfor i å tilpasse seg digitaliseringen, fortsatt er robust og effektivt. Organisasjonene støtter de skaperne de arbeider for og leverer nå mer penger til flere skapere enn noen gang tidligere, sier CISAC-president Björn Ulvaeus i rapportens forord.
Han peker imidlertid på at den kreative bransjen står overfor en ny og alvorlig utfordring:
– Kunstig intelligens vil radikalt endre verden for skapere og kreative bransjen. Det krever internasjonal ledelse og en sterk enhetlig front fra alle deler av den kreative bransjen. Maskiner kan kun være et verktøy for menneskelig kreativitet, ikke en erstatning for den. Bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må godkjennes av skaperen. Opphavsretten må ikke svekkes eller undergraves av upassende unntak. Bruken av kunstig intelligens av utviklere må være gjennomsiktig, og rettferdig godtgjørelse til den menneskelige skaperen må være grunnleggende, sier han.
Om CISAC:
CISAC er den internasjonale paraplyorganisasjonen for kollektive vederlagsorgaisasjoner for skapere innen musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst, og er verdens ledende nettverk av kollektive forvaltningsorganisasjoner. CISAC beskytter rettighetene og representerer interessene til skapere over hele verden. Med 225 medlemsorganisasjoner i 116 land representerer CISAC over fire millioner skapere innen musikk, audiovisuell, drama, litteratur og visuell kunst.
Om TONO:
TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, og som forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i deres musikkverk. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk på radio, TV, internett, konsert, kino m.m. mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat til rettighetshavere i musikk som har blitt fremført offentlig. TONO har mer enn 40 000 medlemmer, men arbeider også for millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONO gir musikkskapere et økonomisk grunnlag til å kunne skape ny musikk, og samler og forenkler lisensiering av beskyttet musikk overfor musikkbrukere. TONO omsatte i 2022 for 864,6 millioner kroner. www.tono.no
Kontakt:
Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, mob 909 65 254, willy.martinsen@tono.no