Høsten 2017 er TONO i kontakt med medlemmer av Norske Konsertarrangører for å inngå individuelle avtaler som gir tillatelse til fremføring av musikken TONO forvalter. Her kan du lese hvorfor, og hva dette innebærer for konsertarrangørene.
/ 07/11/2017 / Willy MartinsenTONO eies og styres av norske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag. Gjennom TONO gir 30 000 norske medlemmer og mer enn 2,5 millioner av deres kolleger fra andre land tillatelse til offentlig fremføring av sin musikk. Tillatelsen gir de eksklusivt via TONO mot at arrangørene betaler TONO-vederlag. TONO betaler dernest ut innbetalte vederlag videre til rettighetshavere i de sanger og verk som vi har fått rapportert inn som fremført.
Utdatert avtale
TONO tilbyr ulike lisensieringsmodeller mot konsertarrangører, avhengig av sammenheng og ut fra hva som dekker bruken best. Dette omfatter blant annet lisensiering av enkeltkonserter og avtaler med forbund som regulerer kundeforholdet mellom TONO og hvert enkelt arrangør tilknyttet forbundet. En av disse forbundsavtalene har TONO hatt med Norske Konsertarrangører. Med mål om å fremforhandle en ny avtale, så TONO seg i 2016 nødt til å si opp avtalen med bakgrunn i at den ikke tok høyde for den økende profesjonaliseringen i Norske Konsertarrangørers medlemsmasse. I praksis var den en forlengelse av en eldre avtale inngått med Norske Konsertarrangørers forløper, Norsk Rockforbund, som organiserte grasrota av konsertarrangører. Når den gamle avtalen, som var sterkt rabattert fra TONOs side, ble lagt til grunn for større konserter, kunne enkelte arrangører betale noen hundre kroner i låtskrivervederlag til TONO for konserter med billettinntekter på opp til 50 000 kroner. Det mener TONO ikke er rimelig med tanke på opphavernes bidrag til denne økonomien.
Hva betyr dette i praksis?
I fravær av en ny og oppdatert forbundsavtale må medlemmer av Norske Konsertarrangører inngå individuelle avtaler med TONO, og å betale TONO-vederlag til låtskriverne etter TONOs ordinære konserttariffer. I praksis innebærer dette et vederlag på 618 kroner for konserter med billettinntekter på under 6180 kroner, og en prosentandel på inntil 10 prosent, avhengig av billettinntektenes størrelse, for brutto billettinntekter over dette.
Eksemplifisert:
1. En konsert med 100 tilskuere som har betalt 100 kroner per billett gir kr 10 000 kroner i billettinntekter – og kr 1000 i låtskrivervederlag – eller 10 kroner per publikummer.
2. Selges det 250 billetter á kr 200,- gir dette brutto billettinntekt på kr 50 000,-. TONO-vederlaget blir da kr 4344,- eller 17,37 kroner per publikummer.
Disse takstene har også vært utgangspunktet for våre forhandlinger med NKA, selv om vi der la til grunn en noe rabattert pris ettersom en forbundsavtale innebærer mindre bruk av tid og ressurser for TONO i form av manuelt arbeid.
God dialog
Det er TONOs ansvar å tilrettelegge for lovlig bruk av beskyttet musikk i Norge, og har samtidig et ansvar for å sørge for at komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikkforlag får rimelig og rettferdig betalt når musikken deres benyttes i det offentlige rom, og også skaper inntekter eksempelvis for konsertarrangører. Det arbeid TONO nå gjør for å fremforhandle nye og oppdaterte avtaler er i tråd med dette. Vi opplever at den kontakt vi har med NKAs medlemmer denne høsten preges av god og konstruktiv dialog. Vi møter forståelse for at rettighetshaverne skal ha sin andel av de konsertinntekter som skapes, men vi ser også at mange opplever at overgangen til å betale låtskrivervederlag etter ordinær TONO-tariff innebærer en merkbar økning. TONO arbeider for å komme frem til avtaler med konsertarrangørene som både ivaretar komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og deres musikforlag – og som bidrar til gode og konstruktive relasjoner med konsertarrangørene.