Ny lov om kollektiv forvaltning: Tilleggsmerknad fra TONO til Stortinget

TONO har sendt inn en tilleggsmerknad til Stortingets familie- og kulturkomité etter forrige ukes høring om ny lov om kollektiv forvaltning.

 / 28/01/2021 /

Torsdag 21. januar holdt Stortinget åpen videokonferansehøring om Prop. 53 L (2020-2021) Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Administrerende direktør Cato Strøm la fram TONOs innspill til lovforslaget.

I etterkant av høringen har TONO sendt inn en tilleggsmerknad til sitt innspill.

Merknaden dreier seg om en uttalelse fra Kulturdepartementet vedrørende lovforslaget, som TONO oppfatter som en inngripen og stillingtagen i de frie forhandlinger mellom partene. TONO mener departementets ord vil bli brukt overfor alle typer rettighetshavere, både i forhandlinger og i rettstvister.

Administrerende direktør i TONO, Cato Strøm. Foto: Kristian Dugstad

Les tilleggsmerknad under, og se administrerende direktør i TONO, Cato Strøm, uttale seg under stortingshøringen nederst i saken.

Les mer om ny lov om kollektiv forvaltning her: TONO om «Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett m.v.»

Prop. 53 L (2020-2021) Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

– Innspill etter høring 21. januar 2021

Vi viser til komitehøringen 21. januar og invitasjonen fra komiteens leder til å sende inn vårt innspill vedrørende TONOs og andres alvorlige bekymring over en kommentar departementet har gitt i proposisjonens pkt. 9.4.5 i tilknytning til forslagets § 28:

«Vederlagsmodeller som baserer seg på generell omsetning, vil for eksempel kunne anses å være i strid med bestemmelsen, dersom andre mer nøyaktige metoder for å registrere bruken av verk og publikum er tilgjengelig, og disse kan benyttes uten at det medfører en uforholdsmessig økning av de administrative kostnadene.»

TONO kan ikke se at denne uttalelsen fra departementet har grunnlag i direktivet.  Det er særlig direktivets art. 16 som er den relevante bestemmelsen her. Departementets utsagn i proposisjonen oppfatter vi som en inngripen og stillingtagen i de frie forhandlinger mellom partene, og departementets ord vil garantert bli brukt overfor alle typer rettighetshavere, både i forhandlinger og i rettstvister.  (I parentes bemerket: TONOs forhandlere opplevde faktisk dette i aktuelle forhandlinger med en av våre største motparter sist fredag, dagen etter høringen.)

Saksordfører Marianne Haukland ba under høringen undertegnede utdype hvordan departementets utsagn påvirker de frie forhandlingene. 

For det første er omsetningsbaserte vederlagsmodeller den alminnelige vederlagsmodell i de fleste europeiske land. En vesentlig del av begrunnelsen for prinsippet om omsetningsbasert vederlag, er at andre metoder – som faktisk bruk – vil medføre en uforholdsmessig forhøyelse av utgiftene til rettighetsforvaltningen.

Omsetningsbasert vederlag er senest lagt til grunn og stadfestet som prinsipp i den danske Ophavsretslisensnævnets avgjørelse av 30. september 2020 i sak nr. 121 mellom KODA (TONOs danske søsterselskap) og DR (Danmarks Radio). Det ble lagt til grunn at en tv-kanals omsetning er et mål for verdien av utsendelsen, der musikken utgjør et ikke uvesentlig element, og det må antas at omsetningen i en viss utstrekning avspeiler den faktiske seing. Det var derfor verken urimelig eller i strid med konkurranserettslige regler at KODA anvendte en slik vederlagsmodell. 

Det er heller ikke riktig at vederlagsmodellene kun «baserer seg på generell omsetning», slik departementets uttalelse gir inntrykk av. De omsetningsbaserte vederlagsmodellene som TONO anvender, og som er vanlige på opphavsrettsområdet, anvender en modell der vederlagets størrelse tilsvarer en prosentandel av brukerselskapets inntekter, som beregnes forholdsmessig i forhold til mengden av opphavsrettslig beskyttede verk. Vederlaget beregnes dermed forholdsmessig med utgangspunkt i musikkbruken på vedkommende område.

I STIM-dommen, som vi antar er bakgrunnen for departementets uttalelse, ble det akseptert at TONOs søsterselskap STIM ikke misbrukte en dominerende stilling, når det som vederlag for tv-utsendelse av opphavsrettslig beskyttede musikkverk i forhold til kommersielle tv-kanaler anvendte en vederlagsmodell der vederlagets størrelse svarer til en andel av tv-kanalenes inntekter, så lenge denne andelen samlet sett er forholdsmessig i forhold til mengden av opphavsrettslig beskyttede musikkverk som faktisk er gjenstand for tv-utsendelse eller kan antas å bli det. Altså en modell der vederlaget utgjør en andel av omsetningen, som beregnes forholdsmessig med utgangspunkt i musikkbruken. Departementets uttalelse underslår dette helt sentrale poenget.

Når TONO møter store brukere i forhandlinger alt fra de store, internasjonale distribusjonsplattformene til ulike nasjonale kringkastingsselskaper – er det ulike parametere partene kan ta hensyn til. Av disse er omsetningen og musikkbruken de mest relevante og objektive parameterne. Omsetningsbaserte tariffer medvirker til likebehandling, og bidrar til at både små og store brukere kan komme inn i markedet på like konkurransevilkår, samtidig som det gir stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Metoden medfører samtidig mindre utgifter til forvaltning av kontraktene og kontroll med anvendelsen av verkene. Dette er også den vanlige vederlagsmodellen i de aller fleste land vi kjenner til.

Departementets utsagn har en urimelig slagside til brukernes fordel, på ufullstendig og sviktende grunnlag, og er egnet til å svekke rettighetshaverne i forhandlinger med både store og små aktører i markedet. Når vi fra motparter blir møtt med slike utsagn i lovforarbeidene, skader dette i praksis de frie forhandlingene som skal være mellom partene, og uttalelsen vil åpenbart ha potensiale til å redusere mulighetene for å oppnå rimelig vederlag for bruk av åndsverk.

Vi foreslår derfor følgende merknad: 

Komiteen mener at departementets uttalelse om omsetningsbaserte vederlagsmodeller er egnet til å svekke rettighetshavernes posisjon i forhandlinger med brukerne.  Komiteen kan ikke se at det finnes grunnlag i direktivet til å foreta en slik presisering av kravet om objektive vilkår.  Spesielt på musikkområdet og for audiovisuelle tjenester gir omsetningen en god indikasjon på verdien av rettighetene, og vederlagsmodeller som tar utgangspunkt i tjenestenes omsetning benyttes derfor i hele den opphavsrettslige verden.

TONO bistår gjerne komiteen med mer informasjon om dette er ønskelig.

Vennlig hilsen
TONO SA

Cato Strøm /s/
Adm. direktør