Ny undersøkelse avdekker store svakheter ved rapporteringsrutinene til Kulturdepartementet.
/ 23/02/2011 / kodeksNorsk Komponistforening har undersøkt hva de norske symfoniorkestrene spilte gjennom en periode på 4 sesonger fra 2003 til 2007, ved å måle innenfor hver kategori musikk. Det viste seg at andelen norsk musikk målt i tid var knapt 10% (9,72), alle typer orkestermusikk inkludert. Andelen nye norske orkesterverk*
Driften av statlige norske orkestre* er finansiert over statsbudsjettet med til sammen drøyt 466 000 000, nærmere en halv milliard skattekroner. Dette utgjør bortimot 50% av de samlede statlige bevilgninger til musikkformål i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2011, foreslås en økning på over 26 milllioner til orkestrene, av en samlet økning for hele musikkområdet på ca 58.7 mill.
* Nasjonale, samt region-/landsdelsinstitusjoner under post 70 og 71 i Statsbudsjettet: Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Symfoniorkestrene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand samt Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble
Kulturdepartementet legger følgende målsettinger til grunn for sin bevilgningspolitikk til (hele) musikkområdet:
1. gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig
For at Kulturdepartementet skal kunne vurdere hvordan de politiske målsettingene oppfylles, rapporterer orkestrene hvert år til departementet via sin organisasjon, Norsk Teater- og Orkesterforening. Rapporteringen omfatter publikumstall, antall transmisjoner (sendinger i radio/TV), konserter og framføringer i ulike kategorier, som urframføring, norsk/utenlandsk, antall samtidsverk etc.) Andel norsk og/eller samtidsmusikk måles i antall spilte verk
”Verk” kan i den sammenheng bety en 2-minutters fanfare, et arrangement av en poplåt, eller en firesatsers symfoni. Dette gir et misvisende bilde. Større selvstendige orkesterverk fra nyere tid, skapt av norske komponister, glimrer i virkeligheten med sitt fravær og er mest for kuriositeter å regne på norske orkestres repertoarlister.
I Norge brukes altså nærmere nesten halvparten av alle skattekroner som går til musikkområdet (drøyt 966 millioner totalt), på de statlige orkestrene – et miljø som samlet sett bruker under 1% av sin spilletid på nyskrevne orkesterverk, og under 10% av sin samlede kapasitet på norsk musikk – uavhengig av sjanger og epoke.
I forbindelse med St.meld. nr. 21 (2007–2008)Samspill – Et løft for rytmisk musikk, ble det utviklet mer konkrete mål for tilskudd til rytmisk musikk: ”Å legge til rette for og utvikle et mangfold av norsk rytmisk musikk som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.” Disse målene skal nås gjennom ”et godt konserttilbud over hele landet – god tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet – styrket kompetanseutvikling og kvalitet.”
På det rytmiske feltet kobles ordet ”norsk” uten videre sammen med viktige begrep som kvalitet og nyskaping i målsettingene. Slik er det altså ikke på orkestrenes område.
– Norsk Komponistforening har i etterkant av undersøkelsen tatt initiativ til en diskusjon om mer rettvisende rapporteringskriterier overfor orkestrenes organisasjon, Norsk Teater- og Orkesterforening. Responsen har vært positiv, og allerede 1. og 2. mars finner det sted en konferanse mellom Norsk Komponistforenings styre og norske orkesterledere. Dernest håper vi å få til en konstruktiv dialog med Kulturdepartementet om en konkret endring av rapporteringskriteriene, men også om en nødvendig presisering og konkretisering av de politiske målsettingene for norske orkestre. Vi har mange konkrete forslag til hvordan intensjonen om å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse kan realiseres uten å gå på akkord med kunstnerisk frihet. Det er jo heldigvis ikke penger som mangler, sier styreleder i Norsk Komponistforening Asbjørn Schaathun.
21. februar 2011
Norsk Komponistforening