Julekveldsvise illustrert av Borghild Rud. Utgitt i 1957.
Alf Prøysens udødelige julesanger har preget generasjoner av nordmenn. Men er det vogga eller vogna du rugger på, så’n bror din får en blund?
/ 17/12/2024 / Kristian Dugstad
Jula er en tid der vi søker til musikken og få ting gir sterkere julestemning enn julesangene vi husker fra barndommen.
Alf Prøysen skrev sangtekster som favnet om alle årstider og hele menneskelivet. Men han skrev også noen julesanger som står som udiskutable klassikere blant de fleste nordmenn.
Noen få minutters gange fra Nittedal stasjon bor Alf Prøysens datter, Elin. Det ikke fotspor i kram snø, og hverken to graner, en stein eller en stubbe, men julestemningen kommer snikende allikevel.
Elin Prøysen er selv visesanger og har turnert land rundt med sin fars musikk. I mange år jobbet med å forvalte rettighetene hans som arving.
Hør podkast-reportasjen fra TONOs besøk hos Elin Prøysen her:
Alf Prøysen har etterlatt seg tekster som har blitt udødelige klassikere. For mange er han ekstra langt framme i bevisstheten nå i desember.
Snekker Andersen som reiser hjem til nissefamilien og lager gaver til nisseungene. Romjulsdrøm, historier om barndommens julefeiring og julebukk. Musevisa og Julepresangen som Jensemann som snekrer til mor, og selvfølgelig størst av alle, Julekveldsvise.
Men Elin beskriver juletilknytningen som litt underlig.
– Det er pussig at folk forbinder han så veldig med jul. Hvis man ser på produksjonen hans, så er det mer som handler om sommeren. Samtidig tror jeg grunnen til at inntrykket fester seg, er at vi er nostalgiske. Det er barnesangene vi søker tilbake til, og drar fram nå i jula.
I generasjoner har barn hørt og sunget om å vaske golvet og bære ved, og om musebestemor som gynger på en stor potet. Nostalgi og minner om barnlig glede er en viktig del av julehøytida. Men på sett og vis var det litt tilfeldig at Prøysen skrev klassikerne som har formet så mange juleminner.
– Han skrev veldig mye på oppdrag, for eksempel til programmer i NRK. De skulle vel lage et juleprogram, også sa de “Prøysen, kan ikke du lage ei vise.” Og så gjorde han det. Musevisa var nettopp skrevet på oppdrag fra Barnetimen. Og Julekveldsvise ble bestilt av Magasinet for Alle. Den skrev han som et slags enkelt juleevangelium, tatt helt ned på jorda, forteller hun.
Den største klassikeren av dem alle er kanskje nettopp Julekveldsvise. Enten man er religiøs eller ikke, beskriver denne teksten fra 1952 en julefred som er lett å bli beveget av.
Men i visa finner vi et sjeldent eksempel på at en Prøysen-tekst måtte forandres fra originalen. Og grunnen er faktisk en illustrasjon, fem år etter at sangen først ble utgitt.
– Tiden Norsk Forlag skulle gi ut Julekveldsvise som en bildebok for barn med illustrasjoner av Borghild Rud. En dag ringer sjefen i forlaget til pappa og sier:
«Vi har et problem! I teksten til julekveldsvise har du skrevet imens je rugge vogna»
«Ja, det er riktig det» sier pappa
«Men Borghild har tegnet en unge i ei vogge. Hva gjør vi med det? Kan vi forandre teksten der, så det stemmer med illustrasjonen? »
«Jaja, det er samme for meg, det» sa pappa da.
Dette har ført til ikke så rent lite forvirring blant folk, og mange ganger har Elin måttet svare på henvendelser om hva som egentlig er riktig. Selv holder hun på originalen, og synger «Vogna», i likhet med det Alf gjorde.
Å forvalte rettighetene til en tekstforfatter som Alf Prøysen er ikke nødvendigvis noen enkel oppgave. Det er både jus og følelser involvert. Elin og broren har vært opptatte av hva de tror deres far hadde likt, og av å beholde kjernen i forfatterskapet hans.
For å gjøre den praktiske jobben enklere har de i dag alliert seg med flere aktører som sørger for at arven ivaretas og lever videre på en best mulig måte. Blant annet Norsk Musikkforlag, et av TONOs mange forlagsmedlemmer.
– Tidligere inngikk jeg mye avtaler selv, så jeg ble kjent med den delen av forvaltningen. Men det er veldig deilig å bare kunne henvise videre når jeg får en forespørsel. Det er greit å ha noen sånne organisasjoner i ryggen, men vi ikke helt ute av bildet, og det er stadig noe vi må ta stilling til, forteller hun.
Alf Prøysen er registrert med flere hundre verk i TONO, men han var først og fremst tekstforfatter.
– Han skrev veldig ofte tekster til melodier han kjente fra før. Og det er jo ikke så dumt, for det får jo veldig god rytme. Julepresangen, for eksempel, er en gammel reinlender. Romjulsdrøm lagde han først på en gammel melodi, så kom det komponist inn i bildet senere.
Når han ikke skrev sanglyrikken sin til tradisjonelle melodier, jobbet han med en rekke dyktige komponister. Han samarbeidet blant annet tett med Bjarne Amdahl.
For å finne melodien til Julekveldsvise må vi tilbake til 2. verdenskrig da Alf Prøysen jobbet på en gård i Asker.
– Like i nærheten lå Statens småbruklærerskole på Sem. Der var han med å sette opp revyer sammen med en som het Arnljot Høyland. Pappa skrev en vise til en revy med melodi av Høyland. Og den melodien brukte han da han skulle lage Julekveldsvisa også.
Arnljot Høyland var ellers en internasjonalt anerkjent matematiker og professor i statistikk. Julekveldsvise er faktisk hans eneste registrerte verk i TONO.
Alf Prøysen gikk bort allerede i 1970, bare 56 år gammel. Men den jordnære og varme måten han formidlet på i tekstene sine har gjort ham udødelig. Og selv om han etter sigende ikke ble preget som person av suksessen, mener Elin at han var bevisst på kvaliteten i det han laget.
– Det er mange som har sagt at han var så beskjeden, men han var veldig klar over hvor godt det var, det han gjorde. Han var stolt av det han hadde fått til, og visste hva han var verdt.
Og av hele sitt repertoar på hundrevis av låter var det noen han satte høyere enn andre.
– To Viser han var spesielt glad for å ha lagd, og som han ville skulle bli stående etter han var borte var Du ska få en dag i mårå og Julekveldsvise. Der kan vi vel si at han har vært sannspådd.
Og med det vil alle vi i TONO ønske deg en riktig god jul og et godt nytt år, og en høytid full av musikk.
