Samtidskomponist Bente Leiknes Thorsen forteller om sitt forhold til TONO. Pop-stjerneskuddet Kai Gundelach om livet som 100 prosent musiker – og hvordan TONO gir trygghet.
/ 18/05/2018 / Willy Martinsen
Samtidskomponist Bente Leiknes Thorsen forteller om sitt forhold til TONO.
– Å være skapende kunstner er krevende. Jeg kan glede meg over at jeg styrer min egen tid, og jeg blir frustrert over at jeg styrer min egen tid. Det som er fordelene er også ulempene, sier Bente Leiknes Thorsen.
Hun er samtidskomponist utdannet ved Norge musikkhøgskole. Leiknes Thorsen skriver både soloverk og for kammerbesetninger – og har gjort seg mest bemerket med større besetninger og besetninger med den menneskelig stemme.
Flere av Thorsens verk utfordrer selve verkbegrepet og komponistrollen – blant annet gjennom å la musikken tre ut av konsertsalen ved å ta i bruk hverdagslige lyder.
– På det personlige plan er TONO viktig fordi jeg slipper å tenke på den økonomiske biten knyttet til inntekter fra kringkasting og offentlig fremføring. TONO sikrer at opphavsretten til mine verk er beskyttet, og at jeg får de vederlag jeg har krav på. Da kan jeg bruke mer tid på det jeg skal bruke tid på: nemlig å skape kunst, sier hun.
For Bente Leiknes Thorsen er dette riktignok bare én av flere inntekstkilder. Hun arbeider nemlig ikke bare som komponist. Hun underviser også på musikkhøgskolen, bedriver juryvirksomhet, sitter i styret for blant annet Notam og Ultima-festivalen – og er aktuell med podcasten Kompoddistene sammen med kollega Therese B. Ulvo.
– Jeg skulle så klart gjerne hatt mer tid til å skrive. Men for meg er det verdifullt å gjøre andre ting, å komme meg ut og hente impulser. Komponisttilværelsen kan ellers blir veldig ensom. Undervisningen gjør for eksempel at jeg utvikler meg selv faglig. Denne typen kunstnerisk «vekselbruk» kombinert med stipender er hverdagen for veldig mange komponister jeg kjenner, sier hun.
Hun understreker at TONO spiller en rolle i norsk kulturliv – nemlig å hele tiden arbeide for å beskytte opphavsretten i møte med ny teknologi og politiske endringer.
– I TONO har vi som skaper musikk noen som holder fanen høyt for opphavsretten i Norge og taler opphavernes sak. Det handler om å sørge for at vi som skaper verket får betalt for det, og at det foregår et løpende fagpolitisk arbeid for å beskytte opphavsretten.
Samtidskomponisten mener TONOs rolle bare vil bli viktigere i fremtiden.
– I en digitalisert virkelighet er det viktigere enn noen gang å hegne om opphavsretten. Samtidig tror jeg også bevisstheten om at det er noe som heter opphavsrett er høyere nå enn tidligere. Og det viser seg jo også at folk faktisk er villige til å betale for godt musikalsk innhold, avslutter hun.
Pop-stjerneskuddet Kai Gundelach om livet som 100 prosent musiker – og hvordan TONO gir trygghet.
– Jeg begynte som DJ da jeg var 15-16 år gammel. Derfor var det nok en del som ble overrasket over at jeg ikke lager klubbmusikk, sier Kai Gundelach.
Han er mest kjent under artistnavnet Gundelach. I 2015 høstet han både norsk og internasjonal annerkjennelse for singelen «Spiders». Siden den gang har han etablert seg som en av de mest spennende norske stemmene innen norsk pop, både med EPen «Gundelach» og det aktuelle albumet «Baltus».
Musikken hans er lavmælt, melankolsk elektronisk pop med bruk av gamle synthesizere. Men Gundelach har sine røtter i DJ-boothen.
– Bakgrunnen som DJ har vært viktig for knytte kontakter og lære meg bransjen, forteller han.
I dag er Kai Gundelach musikkarbeider på heltid. Som musikk, produsent og artist – og som DJ. Han beskriver tilværelsen som låtskriver og musiker på 100 prosent som en syklisk berg- og dalbane.
– Det går veldig opp og ned. På alle måter. I perioder kan jeg ha en god inntektsstrøm, mens det i andre perioder kan være mer krevende. På samme måte svinger det veldig hvor jeg har fokus. Noen perioder er preget av spillejobber, og så har vi jo festivalsesongen. Men i perioder trenger jeg å konsentrere meg om å lage musikk, sier Gundelach.
Derfor har han også studio hjemme. Der prøver han å være minst fem ganger i uken.
Å gå gjennom livet som låtskriver og musiker handler om mye mer enn å komponere og spille. Det fikk Kai Gundelach raskt erfare.
– Når du går inn i tilværelsen som musiker, er du ganske uforberedt og rådvill. Da tenker jeg på business-delen. Det å være musiker er jo ikke bare låtskriving og scenearbeid – det er også å være selvstendig næringsdrivende. Du har jo ingen skole som lærer deg den biten av yrket. Jeg har noen ganger tenkt at alle musikere og komponister også burde ha gått på BI, sier han.
– Derfor er det en trygghet i å vite at TONO er der og sørger for at jeg får inntektene mine. Det betyr én ting mindre å tenke på i den businessen det er å være låtskriver – men en veldig viktig ting. Det er ytterst vanskelig å tenke seg hvordan man skulle ha løst det å få inn pengene ellers, særlig i vår digitale musikkalder.
Kai Gundelach avslutter:
– Modellen med at Norges låtskrivere legger sine låter i samme kurv til forvaltning hos TONO er ganske genial. Samtidig med at TONO er der for å ta kampen for opphavsretten når det trengs.
