I år ville den folkekjære forfatteren André Bjerke fylt 100 år. Han har etterlatt seg en lang rekke betydningsfulle verk og satt spor i norsk litteraturhistorie. At han er registrert med flere enn 700 verk i TONO er nok imidlertid ukjent for mange.
/ 26/11/2018 / Kristian DugstadDenne saken ble skrevet i 2018 i forbindelse med André Bjerkes 100-årsjubileum.
Lyriker, romanforfatter og oversetter – André Bjerke er fremdeles en ruvende skikkelse i norsk litteratur. Blant hans mest kjente verker er krimromanen «De dødes tjern», utgitt under pseudonymet Bernhard Borge, og diktet «Farao i furua».
Han var kjent for å skrive i bunden form med tradisjonell rim og rytme, og lyrikken blir ofte beskrevet som svært musikalsk. Da er det kanskje ikke så rart at han er registrert som tekstforfatter i flere enn 700 verk i TONO, hvor han selv ble medlem i 1973.
– Det ligger mye musikalitet i lyrikken til André, mener Tone Bjerke. Hun er et av André Bjerkes tre barn og arvinger. Noe av det han skrev i sin svært produktive karriere var ment for musikk, men det aller meste som er utgitt i musikksammenheng, er tonesettinger av lyrikken hans.
Som arving og forvalter av sin fars verker forteller hun at henvendelsene hun får flest av er nettopp fra artister, musikere og komponister som ønsker å bruke tekstene hans i sammenheng med musikk.
– Mange setter melodi til et dikt, som de ønsker å ha med på utgivelsene sine, blant egne låter. Andre utgir hele album med kun Andrés tekster.
Komponist Marcus Paus er en av de som har hatt god kontakt med Tone Bjerke. Den 30. november kommer hans nye plate En hellig, alminnelig lek – Sanger til dikt av André Bjerke.
– Jeg vokste opp med André Bjerkes tekster, men det var først i tenårene jeg virkelig oppdaget poesien hans. Det er en umiddelbar musikalitet i hans lyrikk som er helt uimotståelig.
Paus har komponert musikk til dikt av Bjerke de siste 20 årene, og nyutgivelsen består av både gamle og nye komposisjoner. Han beskriver André Bjerke som direkte formativ i sin utvikling som komponist.
– Jeg opplever at å jobbe med poesien hans i så mange år har hatt en varig effekt på hvordan jeg opererer som melodiker. Han har vært like viktig som for eksempel de komponistene jeg har latt meg påvirke av. Å lese Bjerke er rett og slett en «musisk-kjemisk» reaksjon. Det som bor av musikk i et menneske vil åpenbare seg gjennom diktene hans.
En annen veletablert artist og låtskriver som har lagt tid og krefter i André Bjerkes lyrikk er Karoline Krüger. I liket med Marcus Paus har hun komponert en lang rekke sanger til dikt av Bjerke. Albumet «De to stemmer» kom ut i 2004, mens «Labyrinter» ble sluppet tidligere i år. Alle tekstene på disse platene er lyrikk av André Bjerke. «De to stemmer» er et mer voksent materiale, mens «Labyrinter» er tonesatte barnedikt.
– En av Bjerkes kongstanker var at språket er noe mer enn bare direkte kommunikasjon. Det er rytme og instinkt. Rytmikken i diktene understreker budskapet og skaper nye dimensjoner, utover det som sies med rene ord. Dette skjønner barn helt av seg selv. André Bjerke skjønte det, og som voksen var han ganske alene om det.
I sammenheng med begge disse albumene har Karoline Krüger satt opp musikken som sceniske forestillinger. «Labyrinter» har hun turnert som en barneforestilling i store deler av 2018. Dermed bringer hun også Bjerkes arv videre til neste generasjon.
– Jeg kjenner på det at jeg videreformidler disse tekstene. Det er det som er så flott med slike prosjekter, at jeg, på mitt vis, kan være med på å gi Bjerkes lyrikk videre.
Det har vært mye blest rundt André Bjerke i forbindelse med 100-årsjubileet. Ifølge Tone Bjerke har det bare kommet flere og flere henvendelser fra musikere de siste årene.
– Det har skjedd mye etter hans død. Han har virkelig fått sin renessanse, og er mer i vinden enn noen gang.
Bjerke hadde en svært produktiv karriere og stor bredde, men den hyppige bruken i musikk er en ny dimensjon, tilført av andre. Dette synes Tone er flott, og det samme tror hun han ville ha syntes selv.
– Jeg tror min far ville satt stor pris på at tekstene hans blir brukt av så mange musikere. Han ville syntes det var utrolig hyggelig.