Musikk har opp gjennom tidene vært med å definere vår identitet. Professor Even Ruud mener musikken har blitt enda viktigere som identitetsbygger i strømmingens tidsalder.
/ 18/05/2018 / Willy MartinsenNordmenn har blitt musikkstrømmere. 81 prosent av oss strømmer musikk, 48 prosent betaler for musikk via strømmetjenester og nordmenn er på verdenstoppen i Spotify-bruk. Det viste Polaris Music Survey fra 2017 hvor TONO kartla den norske musikklytteren.
I dag trenger vi ikke lenger spare penger til det nyeste albumet til favorittartisten, eller låne det av en venn. Nær sagt all musikk i hele verden er tilgjengelig ved et tastetrykk.
– Musikk skaper minner. Vi bruker musikk som tidsmarkører i livet vårt. Det er en tilgang til vår private historie.
– Med dagens elektroniske formidling kan vi fylle livet vårt med musikk fra morgen til kveld. Den er tilstede fra barndom til begravelse. Og musikk knytter oss til tid og sted, til andre mennesker og våre viktigste opplevelser, sier professor Even Ruud.
Men påvirker den nye måten å høre musikk hvordan vi identifiserer oss med musikken og våre musikalske idoler på? Eller har vi blitt ukritiske konsumenter av ferdigtygde spillelister? Er tiden da en musikksjanger også var en livsstil over?
Even Ruud er professor emeritus i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og i musikkterapi ved Norge Musikk-
høgskole. Han har både doktorgrad i musikkvitenskap og er cand. psychol. – og har skrevet 20 fagbøker. Ruuds forskning er ledende i grenselandet mellom musikk- og samfunnsforskning.
– Musikk er en del av vår identitet. Musikken – eller minnene og assosiasjonen knyttet til musikken – sier mye om hvem vi oppfatter at vi er og hvem vi vil at omverdenen skal oppfatte oss som, hvordan vi husker vår egen historie og hvordan vi vil at den historien skal fortsette, forklarer han.
Saken fortsetter under bildet.
Ruud forklarer at vår identitet – hvem vi opplever at vi er – er summen av alt vi har opplevd og alle fortellingene vi lager om oss selv – vår historie. I denne historien er musikk en viktig brikke.
– Musikk skaper minner. Vi bruker musikk som tidsmarkører i livet vårt. Det er en tilgang til vår private historie. Jeg kan for eksempel tidfeste noe til 1963. Det var fordi John Coltrane holdt sin legendariske konsert i Njårdhallen. De emosjonelle minnene våre knyttet til musikk er del av historien om oss selv, sier han.
Ruud forteller at musikk gjennom historien har hatt en identitetsbyggende funksjon på flere måter.
– Opp gjennom historien har musikk vært med på å markere individets tilhørighet til en gruppe. Da idéen om nasjonalstaten vokste frem på 1700-1800-tallet, var musikk viktig som en nasjonal identitetsbygger. Ta for eksempel nasjonalsangene, og hvordan Grieg gikk tilbake og hentet fra folkemusikken. Musikken ble redskap i et nasjonsbyggingsprosjekt.
– Musikk har vært, og er, samlende for hele religioner, det har vært en markør for klassetilhørighet og politikk i arbeiderbevegelsen, og for tilhørighet til ulike kulturer og subkulturer.
Ruud forklarer at personlig identitet slik vi kjenner det er et relativt nytt konsept.
– Tidligere var det slik at din identitet var noe du ble født inn i. Du ble født inn i en samfunnsstand eller klasse. Så sier vi at på 1700-1800-tallet, ble individet «frisatt». Gradvis blir din egen identitet noe du skaper selv, stadig friere fra medfødt tilhørighet. I dag står den personlige identiteten sterkere enn noen gang. Vi lever i individualismens tid, sier han.
I nyere tid har musikk vært en vesentlig måte å bygge identitet overfor omverdenen, særlig for unge mennesker.
– Da jeg var ung hørte jeg for eksempel på Duane Eddy. Hvorfor det? For å vise at jeg var litt tøff. Riktignok ikke rampete nok til at jeg hørte på Elvis. Men tøffere enn at jeg hørte på Cliff Richard. Musikk blir en måte å profilere seg på, det blir et sosialt kort å spille ut for å plassere deg, sier han.
Professoren fortsetter:
– At du var punker på 80-tallet innebar mye mer enn at du bare likte punk. Det var en livsstil, en klesstil og et sett av politiske verdier. Ulike musikksjangre har også opp gjennom tidene var forbundet med det som har vært ansett for god smak.
Til tross for at vi lever i strømmingens tidsalder, tror ikke Ruud at vi i mindre grad identifiserer oss med musikken vi hører eller at musikken i mindre grad representerer hvem vi er. Men det har kanskje blitt vanskeligere å finne den musikken som du føler deg hjemme i.
– Jeg vil si at musikk i dag blir bare viktigere som identitetsmarkør. Vi lever i selvrepresentasjonens og individualismens tid. Spotify-spillelistene dine er like stor del av selvrepresentasjonen din som Facebook- eller Instagram-profilen din.
Han avslutter:
– Men det var nok «enklere før». Båsene var tydeligere. Du kunne ikke både være jazzfan og rocker på 50-tallet. Frontene mellom sjangrene og subkulturene er ikke så steile i dag. Vi er mer musikalsk altetende i den forstand at vi «shopper» mer fritt i det enorme musikkutvalget vi har. Det er akseptert å nyte musikk på tvers av sjangre – fra klassisk til hiphop.