Tora Dahle Aagård kan få 500 meldinger på Instagram på en dag. Låtskriver, gitarist og vokalist i singelaktuelle TORA har over 100 000 følgere på kanalen der hun deler gitarvideoer. Det sosiale mediet har motivert henne til å øve og utvikle seg som instrumentalist.
/ 05/06/2020 / Kristian DugstadNavn: Tora Dahle Aagård
Aktuell med: Lately (Singel)
TONO-medlem siden: 2015
Hvem er du, Tora?
Jeg er 26 år og kommer fra Flatanger i Trøndelag. Jeg er gitarist, sanger og låtskriver i bandet mitt TORA. Jeg er bosatt i Oslo og har bodd her i tre år. Akkurat levert bachelor på Høyskolen Kristiania hvor jeg har studert Populærmusikk.
Kan du fortelle litt om den musikalske bakgrunnen din?
Jeg kommer fra en musikalsk familie. Det var musikk overalt hele oppveksten. Alt fra gammeldans, Vømmøl, soul og rock ble spilt høyt hjemme. Jeg startet først med teater som 8-åring og har gjort mye av det siden. Bestemte meg for å satse fult og helt på bare musikk i en alder av 20.
Du er vokalist, gitarist og låtskriver i bandet TORA, som får stadig økende oppmerksomhet. Hva er det med musikken som resonerer så godt med publikum?
Det er vanskelig å si, men det jeg tror er at musikken vår appellerer til folk i alle aldre. Alle finner noe i vår katalog som snakker til dem. Så er det nok også den blandingen av flere sjangre. Det er nesten umulig å plassere oss i en boks da vi inkluderer elementer fra rock, pop, soul, funk, r&b, country osv osv. Men samtidig er vi veldig opptatt av å bevare vårt sound. Noe jeg synes vi absolutt har fått til så langt. Vi er ikke ute etter å lage noe som er laget tusen ganger før. Synes vi det er kult så er det kult. Også tror jeg også våre liveopptredener er noe som skiller seg sterkt ut fra andre band i Norge i dag.
Fra en gitarentusiast til en annen, tror du det er noe med gitarmusikk som blues og rock som gjør at det aldri går ut på dato?
Godt spørsmål. Jeg føler nok at den på mange måter har «gått ut på dato». I hvert fall i Norge da den streames mye dårligere en dagens pop-musikk. Men igjen, i bluesen handler det egentlig bare om følelser. Man spiller det man føler og man synger det man føler. Er det ikke ekte kan man bare gå å legge seg. Målet er ikke å passe inn men å fremføre og skrive det som føles rett for seg selv. Så jeg tror dette med troverdighet og det at man spille ut følelsene sine gjør at musikken snakker til folk, og kanskje derfor aldri kommer til å dø ut.
15. mai slapp TORA singelen Lately, en hjerteskjærende ballade. Hva kan du fortelle om låta?
Lately var lett å skrive men vanskelig å gi ut. Jeg er veldig ærlig i den låta og jeg legger ingenting i mellom. Klart det er kjærlighetssorg inn i bildet, men det er ikke det som er hovedbudskapet. Det er skrevet nok låter om det. Den handler om å innse at man har mistet seg selv og at man har vært en stor idiot. Og når man oppfører seg sånn sårer man mange på veien. For meg handler den også om at man ønsker å brytes helt ned slik at man kan få startet på nytt for så å bygge seg selv opp igjen. Bli den personen man ønsker å være. Kanskje min favorittlåt av meg selv.
Dette er den tredje singelen dere slipper i år, etter Desire og Money. Hvordan har responsen vært?
Veldig bra! Det er tre helt forskjellige låter og det elsker jeg. Man vet aldri hva det er vi gir ut så lytterne blir alltid litt overrasket. Nettopp fordi at det er tre forskjellige låter så har responsen vært veldig forskjellig på alle tre. Men bare kjærlighet og støtte. Men jeg utrolig stolt over de låtene og responsen har vært helt fantastisk.
Og 1000-kronersspørsmålet: Når kommer albumet?
Boom!! Albumet kommer i slutten av august/starten av september. Det klør i hele kroppen etter å gi det ut, og personlig så godtar jeg ikke flere utsettelser. Nå er det på tide!
Vi kan ikke unngå en kort tur innom koronakrisen: Hvordan har de strenge smitteverntiltakene påvirket deg og bandet?
Nei det ble jo helt stopp det. Albumslipp ble utsatt, Englandsturnè ble utsatt og omtrent alle jobbene våre har blitt avlyst/utsatt. Men vi har verdens beste booking/management ved navn Backstage Management så nå i juni skal vi gjennomføre fem jobber med hele bandet og en heftig preproduksjon før det. Jeg har gjort noen streamingkonserter alene noe som er topp, men det kan jo ikke sammenlignes. Nå er vi klare for rockeshow.
I tillegg til å være låtskriver, musiker og frontfigur er du en Instagram-sensasjon. De siste årene har du opparbeidet deg en følgerskare på langt over 100 000. Hvordan skjedde dette?
Jeg er veldig usikker på hvordan det skjedde skal jeg være ærlig. Den har gradvis bygd seg opp de siste to årene. Jeg har sett på Instagram som en del av jobben min noe som kanskje har vært lurt. Jeg er ekstremt nøye på hva jeg legger ut og jeg jobber hardt med hver eneste post. Men grunnen til at jeg har over 100.000 følgere er fordi at mine videoer deles av andre store Instagramprofiler som igjen genererer følgere. Men skal man holde på de må det jobbes hardt. Tvert jeg blir litt slapp på Instagram mister jeg følgere, så det er bare å stå på. Også er det jo vanvittig gøy.
Du virker å være en del av et enormt gitarunivers på nettet. Du ble nylig også intervjuet av gitar-vlogger Mary Spender, på YouTube-kanalen og podkasten hennes. Hva er det med gitaren som inspirerer til en slik subkultur?
Jeg er absolutt ingen gitarnerd men det er det mange som er. Det er et vanvittig stort miljø og disse menneskene elsker gitar og alt som følgere med. Det er helt vanvittig. Og de elsker å oppdage nye artister og nye gitarister. De vil bare lære og lære og lære. De vil vite alt i fra hva slags plekter jeg bruker, hva slags pedaler, forsterkere helt til hvordan jeg reiser med alt utstyret mitt. De er rett og slett lidenskapelig opptatt av det. «Alle» ønsker å være god på gitar fordi det går under kategorien «kult» og jeg tror mye henger sammen med det. Mange tenker nok at «hvis jeg kan lære meg å spille som hun/han så er jeg det kuleste menneske i verden.» Men så er det også ubeskrivelig gøy å spille gitar. Det er et vanskelig instrument som krever årevis med øving. Man mestrer det aldri, men man merker utvikling og man får mestringsfølelse. For meg er det blitt en slags meditasjon og en escape fra verden.
Instagramprofilen din er noe mer enn en promo-kanal for TORA. Hvordan tenker du på plattformen og følgerne dine?
Nå har det kommet dit at jeg rett og slett bare er meg selv. Alt fra gitarspill, humor, dansing, diskusjoner og meninger. Før så jeg på Instagram som en motivasjon for å utvikle meg som gitarist, men nå har det blitt mye større enn det. Jeg svarer omtrent absolutt alle som sender meg melding, og det kan være opptil 500 stykker pr dag. Det vil si at jeg vet hva følgerne mine ønsker og de føler at de kjenner meg. Jeg har ikke noe behov for å være mystisk. Jeg vil ha kontakt med de som følger meg og de som lytter til musikken min. Det er også helt fantastisk å prate med mennesker fra hele verden. Jeg lærer så mye og jeg har fått så mange nye venner.
Har sosiale medier på noen måte hatt innvirkning på hvem du er som låtskriver og musiker?
Absolutt. Ikke som låtskriver men som gitarist. Jeg øvde nesten ingenting før jeg begynte å poste gitarvideoer på Instagram. Etter at jeg flyttet til Oslo (2017) så bodde jeg på øvingsrommene på Westerdals. Jeg var der fra 10.00 til midnatt de dagene jeg ikke var ute å spilte. Jeg øvde, lagde låter, lagde videoer osv. Instagram ble en motivasjon til å fortsette og da jeg merka at mitt gitarspill var noe mennesker fra hele verden likte var det en absurd følelse. Det er det fortsatt. Jeg har funnet mitt eget sound og min egen spillestil og jeg er stolt av den. Det er mye takket være Instagram og de følgerne jeg har.
Hvor og hvordan skriver du musikk?
Jeg skriver musikk når jeg føler for det, når jeg har noe å si. Det å tvinge fram ei låt funker ikke for meg. Jeg bestemmer når vi skal i studio og jeg har ingen som pusher meg når det kommer til utgivelser. Det vil si at jeg kan skrive musikk når det føles riktig for meg. Jeg skriver oftest hjemme i sofaen sent på natta eller når jeg er ute å reiser.
Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Gitar og iPhone. Det må spilles og det må taes opp. Når jeg føler at jeg har en bra idé bruker jeg Mac og Logic for å lage demoer som jeg sender til min produsent i Trondheim.
Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Oi, vanskelig! Det å være gjesteartist på Trygve Skaug sin Norgesturnè var ubeskrivelig stort og lærerikt. Det var også rimelig greit å spille i Royal Albert Hall. Men jeg tror det som har vært størst og som har mest betydning for meg er alle jobbene med bandet mitt. Det at vi nå blir booka til festivaler og scener som jeg drømte om som barn er helt vanvittig. Også er det alltid stort å gi ut musikk.
Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Det å oppdage Michael Jackson som 11-åring er og blir det største tror jeg. Jeg er så stor fan at det nesten er dumt. Ikke bare av musikken men også han liveopptredener. Hans energi, dansing og karisma. Ingen over ingen ved siden.
Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Det er umulig å nevne bare en. Jeg hører alltid på Bernhoft og The Band Called Oh. Heigh Chief er helt sjef. Også vil jeg nevne Jonas Ledang. Fantastisk låtskriver og gitarist. Han må alle sjekke ut!