Vi ba med styreleder Ingrid Kindem og nestleder Jørgen Karlstrøm på café for å snakke litt om hvilke vyer og visjoner de har for TONO i tiden som kommer.
/ 05/07/2017 / Willy MartinsenAv: Willy Martinsen/TONO
Vi sitter sammen i strålende ettermiddagssol på Litteraturhuset i Oslo, Ingrid Kindem, Jørgen Karlstrøm og undertegnede en onsdag sent i juni. Bak oss ligger Wergelandsveien, og i fotgjengerfeltet rusler folk forbi med solbriller – og plugger i ørene.
– Folk flest har jo et kjærlighetsforhold til musikk, sier Ingrid Kindem. – Nesten ingen går uten hodetelefoner, men har sine favorittlåter i lomma. Bruken av musikk er større enn noen gang. For oss som holder på med musikk er dette fantastisk. Vi skaper noe folk har bruk for, og som gir livene innhold.
– Spennende tider
Hverken styrelederen eller nestlederen skal snakke så lenge om musikkpolitikk før de glir over i varme beskrivelser av musikkens kraft, og om de menneskene som skaper den. Denne sommeren runder TONO 30 000 medlemmer, etter sterk vekst de siste 10 årene. Det er langt på vei det digitale skiftet som har muligjort veksten. Det har aldri vært lettere å få musikken sin offentlig fremført, det eneste kriteriet for å bli tatt opp som TONO-medlem. Det digitale gir både gleder og bekymringer:
– Det er spennende tider for både opphavere og forvaltningsselskaper. Det digitale og grenseløse gir enorme muligheter både for skaperne og for TONO. Samtidig er utfordringene der. Opphavere som har holdt på en stund kom fra en tid hvor det fysiske albumet var den økonomiske bærebjelken. Nå er jo dette helt annerledes. Samtidig har det vært satset på utdanningsinstitusjoner, musikkbransjen har profesjonalisert seg i alle ledd, mange flere blir med. I et lite land som Norge kan man spørre seg om det er plass til alle rent økonomisk. For å få det til å gå rundt reiser mange ut. Men det er et sammensatt bilde, og selv om økonomien for enkeltopphavere kan være utfordrende er det ikke slik at alt var bedre før, sier Kindem.
– Når vi snakker om utfordringer, er det fortsatt en del nye arenaer hvor musikk brukes, og skaper inntekter, hvor inntektsstrømmene ennå ikke er helt solidifisert, som for eksempel Facebook. Opphaverne får fortsatt en svært liten del av denne økonomien. Samtidig ser vi også en positiv utvikling, hvor YouTube er et eksempel som nå går i riktig retning. Det digitale skiftet har gått så fort at det har vært vanskelig å henge med. Vi er på vei i riktig retning, men vi tar veldig på alvor at en del virkelig har fått føle endringene på kroppen, understreker Karlstrøm.
« … det var en periode hvor musikklivet nærmest ble latterliggjort i ønsket om å få betalt»
– Det var jo musikkbransjen som opplevde den digitale omskiftingen først. Nå ser vi også at bloggere tar over annonseinntekter fra aviser, og at artikler stjeles uten å krediteres. Så nå får vi drahjelp fra andre bransjer. Samtidig tror jeg også at folk flest er med på dette skiftet. Men det var jo en periode hvor musikklivet nærmest ble latterligjort i ønsket om å få betalt for musikk, sier Kindem.
– Det har vært en markant holdningsendring de siste årene, bekrefter Karlstrøm. – Det er generelt en økende forståelse for at musikk har verdi, og jeg håper den utviklingen fortsetter i riktig retning.
Opphavsretten må forsvares
Som mange vil ha friskt i minne var våren preget av debatt omkring regjeringens forslag til ny åndsverklov. Fra kunstnerhold mente mange at det endelige lovforslaget svekket rettighetshavernes stilling i forhold til utkastet som kom fra departementet i 2016.
– Det er viktig å få en ny åndsverklov som gjør det den er ment å gjøre: Å ta vare på opphaverne, understreker Kindem. – Det er komplekst når det er mange kunstnergrupper som skal dekkes, men det er et godt samarbeid mellom de ulike kunstnergruppene. Hvis vi også ser på den europeiske lovgivningen, så sikrer den generelt brukerne mer enn opphaverne, sier Kindem. – Det jobbes inn mot EU på flere nivåer. Komponistforeningene gjennom sammenslutningen ECSA, og TONO gjennom lobbyorganisasjonen Gesac. ECSA er 10 år i år, og det viser hvor aktuelt opphavernes engasjement er. Tidligere styreleder i TONO, Bendik Hofseth, var jo for øvrig med å legge grunnlaget for etableringen av ECSA.
– Opphavsretten må alltid forsvares, sier Karlstrøm. – Den er det viktigste lovverktøyet vi har for å kunne drive kunstnerisk virksomhet, og for at TONO skal kunne drive sin virksomhet. Det arbeidet tar aldri slutt, noen må stadig fortelle verden hvor viktig det er. Her gjør vi i gruppeforeningene en jobb kontinuerlig.
Komponister og tillitsvalgte
Kindem og Karlstrøm deler styrerommet i TONO med 9 andre representanter. Alle er valgt av årsmøtet, TONOs øverste organ. Gruppeforeningene Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne har to plasser hver, og i tillegg er det tre frie plasser som kan besittes av uavhengige representanter – samt to ansattrepresentanter fra administrasjonen. En rekke utvalg og komiteer, er også med på å forme TONOs praksis og virksomhet. En fellesnevner går gjennom styret og alle utvalg: De aller fleste er aktive komponister, låtskrivere eller tekstforfattere – og om man ikke er det, så representerer man et musikkforlag.
« … det er utrolig spennende å få være med på å bygge organisasjoner som muliggjør at komponister, låtskrivere og tekstforfattere skal kunne dedikere seg til å skape og fremføre musikk»
Også Kindem og Karlstrøm er komponister. Kindem har vært aktiv i 30 år, har vunnet en Spellemann og har turnet mye i Afrika og Asia. For tiden skriver hun musikk til tekster av Lars Saabye Christensen. Karlstrøm har skrevet kunstmusikk, turnet med hardcore- og black metal-band, jobbet med utvikling av musikkteknologi, og driver dessuten studio og plateselskap. Kindem ble styreleder i NOPA i 2014, og kom da også inn i TONOs styre. Karlstrøm fikk styreledervervet i 2016, og kom da også inn i TONOs styre. Vervene innebærer mindre tid til egen musikkskaping, men begge understreker likevel at det går i pluss:
– Det er fint å få ta del i de mekanismene som bidrar til at man kan leve av musikk, etter selv å ha vært komponist og musiker i mange år. Vervene tenker jeg på som en dugnad, som går på omgang, sier Ingrid Kindem.
– Det er utrolig spennende å få være med på å bygge organisasjoner som muliggjør at komponister, låtskrivere og tekstforfattere skal kunne dedikere seg til å skape og fremføre musikk. Jeg er veldig takknemlig og glad for å få lov å gjøre dette arbeidet, og å videreføre det som har vært gjort gjennom TONO og gruppeforeningene gjennom mange tiår. Og TONOs utvikling er veldig positiv, og man ser tydelig de effektene TONO gir til norsk musikkliv, som virkelig koker om dagen.
Teknologi, bredde og kraft!
– Hva slags visjoner har dere for TONO fremover?
– Vi må følge med på teknologien som kommer, og det jobbes allerede mye med teknologisk innovasjon i vår verden – både når det gjelder rapportering, avregningssystemer, databaser og så videre. TONO har flere store prosjekter gående. Her skal vi jobbe strategisk, og bli ett av de beste selskapene til å gjøre det vi gjør, sier Kindem.
– Helt enig i det Ingrid sier, og vil også tilføye at det er viktig å få frem hvor viktig TONO er for medlemmene. Det vil jeg at flere skal få øynene opp for – i hele samfunnet: Hvilken kraft TONO utgjør. Det er en organisasjon som representerer hele bredden av musikk i Norge, høyt og lavt, spisst og bredt. Det er viktig å få formidlet dette ut, hvor unikt det faktisk er. At TONO er et stort felles prosjekt, og som er utrolig viktig for opphaverne. Uten TONO stopper musikk-Norge, sier han.
– Det at vi har et samspill og ordninger i norsk kulturliv, inklusive TONO, gjør det mulig å satse på musikk, og det skaper et bredt og spennende musikalsk bilde. Det norske musikklivet er jo nettopp mangfoldet. Det samarbeides på tvers, og dette bidrar til kvalitet i alle sjangre. Vi skal sørge for at TONO er et verktøy som kan ta vare på mangfoldet, også innen morgendagens musikkmarked og tilrettelegge for det, sier Kindem.
– Nettopp, og det er jo også en av målsettingene i TONOs vedtekter: Å legge til rette for nyskaping, avslutter Karlstrøm.