Hvordan overleve som komponist

Hva slags type penger kommer inn og går ut? Hva slags foretaksform? Hva med skatt? Pensjon og andre rettigheter? I det hele tatt: Hvordan være et smart økonomisk vesen som komponist/låtskriver? Tematikken skal belyses gjennom to hypotetiske komponistøkonomier:

er en ung komponist med femårig fartstid etter studiene. Hun skriver to til tre verk av varierende lengde pr. år. Dolly vil jobbe fulltid med musikk, men sliter med uforutsigbarheten. Hun virker derfor tidvis som musiker i ulike konstellasjoner og har bijobb for å sikre en grunninntekt. Dolly eier sin egen leilighet og med den et lån i banken. Dolly ønsker seg familie, men er usikker på sine økonomiske rettigheter.

er i 50-årene og ferdig med etableringsfase og familiære forpliktelser overfor småbarn. Donald har en jevn produksjon av komposisjoner bak seg, og har i 30 år kombinert komponeringen med fast arbeid 50-100 % stilling som lærer og organist. Han har jevnlig mottatt stipender fra Vederlagsfondet, TONO etc., men ingen større stipender over lengre tid. Han skriver to-tre bestillingsverk i året, og hans TONO-inntekter er sterkt svingende. Donald vil gjerne kvitte seg med fast arbeid og endelig prioritere komponeringen fullt og helt. Han er imidlertid bekymret for bortfallet av fast inntekt og hvilke konsekvenser dette kan ha for pensjonen.

er administrerende direktør i Kopinor, komponist, politiker og soldat i Frelsesarmeen. Slettholm har studert under Morton Feldman hvor han jobbet med sin doktorgrad. Han har mottatt flere priser for sine verk, samtidig som han har hatt en imponerende lang rekke administrative og undervisningsmessige roller i norsk kulturliv.

er professor ved BI, Institutt for regnskap – revisjon og jus. Professor II ved Universitetet i Oslo, adjunct professor ved Queensland University of Technology siden 1993 og professor II ved Universitetet i Stavanger 2002-2006. Hans forskningsinteresser inkluderer skatterett, avgiftsrett, selskapsrett og rettsreglene om frivillige organisasjoner.