Forslag til endringer i åndsverksloven

Siden den gang har det nettbaserte musikkmarkedet modnet, og fokus på nettsider som for eksempel The Pirate Bay har avtatt. Gode, populære og nettbaserte musikktjenester som WIMP, Spotify og Beat.no har inntatt markedet til glede for alle som er glade i musikk, og som vil betale rettighetshaverne for musikken. For snart to uker siden lanserte Google YouTube i Norge i partnerskap med TONO, til glede for både musikkelskere og –skapere. Verden, sett fra TONOs ståsted, er i dag radikalt annerledes ut enn for 4-5 år siden. Det er mye å glede seg over!

Ikke desto mindre er det viktig at rettighetshavere nå gis lovbestemt mulighet til å beskytte sine investeringer og sine interesser, og til å kunne reagere dersom man blir utsatt for kriminalitet. Glem heller ikke at opphavsrett er en av FNs menneskerettigheter (art. 27, pkt2):

«Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.»

TONO er fornøyde med at regjeringen i sitt forslag har strammet inn implementeringen av EUs opphavsrettsdirektiv Art. 8.3 slik at norsk rett nå vil samsvare med direktivets intensjoner og andre EØS-lands lovgivning. I flere EØS-land er internettleverandører pålagt å blokkere for nettsteder der innholdet er hovedsakelig ulovlig utlagt materiale. Det er naturligvis opp til domstolene å avsi dom eller kjennelse for eventuell blokkering. Slik må det være i en rettsstat.

TONO får av og til spørsmål om vi er tilhengere av å stenge tilgangen til Internett for enkeltpersoner som har krenket opphavsretten på nettet. Det har vi aldri vært, og det er heller ikke på noen måte aktuell politikk for TONO å skulle forsøke å stenge privatpersoners internett-tilgang. Vi håper vi en gang for alle har besvart dette spørsmålet.

Videre forslår regjeringen at domstolene skal kunne gi tilgang til identiteten bak en IP-adresse. Det knytter seg detaljerte prosessuelle regler til dette, men det ser ut til at terskelen for å gi slik tilgang skal være de samme som de nå er i gjeldende rett etter Høyesteretts avgjørelse i Max Manus-saken i 2012.

Regjeringen valgte ikke å gå inn for å sende informasjonsbrev/varselbrev til abonnenter via deres internett-tilbyder og begrunner dette med personvern hensyn. Dette var som forventet.

Alt i alt var proposisjonen som ventet utfra høringsnotatet og synes å inneholde en rimelig balanse mellom enkeltpersoners, samfunnets og rettighetshavernes interesser.