Opphavsretten er ikke til salgs. Dette er en sannhet som settes på prøve når filmkomponister kjøpes ut av sine egne verk og produksjonsselskap blir sittende som rettighetshaver.
/ 09/03/2020 / Kristian DugstadTenk deg at du er filmkomponist. Du har blitt kontaktet av et kjent amerikansk produksjonsselskap som jobber med en ny storsatsning. De vil at du skal skrive musikk til filmen.
For en mulighet! Men selskapet har et krav: Du får en engangssum for arbeidet og deretter overdrar du opphavsretten til dem. For all fremtid er det produksjonsselskapet som sitter på de økonomiske rettighetene til verket.
Slike Buy Outs er kjent praksis i film- og TV-industrien i USA. Opphavere i Norge og Europa har i stor grad vært forskånet for denne typen avtaler. Dette er i endring.
Videostrømmings underholdningsrevolusjon har bidratt til den nye mediehverdagen. Det kan være vidunderlig å ha filmer og serier tilgjengelig ved et tastetrykk, men det har også medført utfordringer.
– Strømmetjenestene er internasjonale, men tjenestene og selskapene er amerikanske. Nå kommer de til Europa for å produsere innhold og ønsker å videreføre den amerikanske tradisjonen for å kjøpe ut rettigheter. Det er svært problematisk, forteller Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.
– Opphaver skal ha rett til å ta del i all fremtidig verdiskapning knyttet til sine åndsverk, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media, TONO
I Europa og Norge er komponister og låtskrivere beskyttet gjennom lovverk mot overdragelse av opphavsretten. De kan ikke gi fra seg selve skaperverket. De står imidlertid fritt til å lage avtaler om de økonomiske rettighetene.
– Signerer du en Buy Out-avtale gir du fra deg retten til å ta del i den fremtidige verdiskapningen knyttet til verket ditt. Engangssummen opphaveren mottar gjenspeiler ikke verdien av de økonomiske rettighetene fra i dag til 70 år etter din død.
Buy Out-problematikken står høyt på agendaen til TONO og de internasjonale opphavsrettsorganisasjonene. De vil første omgang øke opphaveres kunnskapen om hvilke rettigheter de har. Og hva de gir fra seg.
– Det viktigste vi kan gjøre er å bevisstgjøre komponister og låtskrivere. Det kan være vanskelig å se konsekvensene av et navnetrekk når en internasjonal aktør tilbyr deg en avtale, sier Mey.
En annen utfordring er maktbalansen mellom den unge komponisten og den amerikanske giganten. Det er ikke nødvendigvis enkelt forhandlingsklima for en ung komponist.
– De store filmselskapene har uendelig stor makt. De kan velge og vrake komponister. Sier én nei til en Buy Out, kan de gå videre til neste. Nettopp derfor er det viktig at vi bevisstgjør opphaverne. Alle vil vinne på å stå sammen mot denne urettferdige praksisen.
Du er filmkomponist igjen. Det store amerikanske produksjonsselskapet tilbyr deg en Buy Out, og du takker ja til en engangssum som virker rettferdig.
Filmen blir en suksess. Inntektene strømmer inn fra kinobilletter, Blue-ray, strømmetjenester, soundtrack på både CD og vinyl, konsertfremføringer, musikkbruk i dataspill, actionfigurer som nynner temamelodien og to-tre oppfølgere.
– Opphaver skal ha rett til å ta del i all fremtidig verdiskapning knyttet til sine åndsverk. Hvis det bare er produsenten skal tjene penger gjennom musikkverkets livsløp er det ekstremt urettferdig, forteller Inger Elise Mey.
