For komponist Anna Berg falt brikkene på plass da hun ble introdusert for samtidsmusikk. – Gjennom samtidsmusikken fant jeg en dybde som jeg savnet i all annen musikk.
/ 11/03/2022 / Kristian DugstadHvem er komponisten Anna Berg? Hva er den musikalske bakgrunnen din?
Jeg er 29 år fra Kolbotn. Jeg har levd med musikken helt siden jeg var liten, gjennom kulturskole, musikklinje og etter hvert komposisjonsstudier ved NMH.
Når og hvordan oppsto ditt behov for å uttrykke deg kreativt gjennom musikkskaping?
Det begynte ganske tidlig. Mot slutten av ungdomsskolen kunne jeg ha skjønt at det ikke var noe vits å gjøre noe annet enn å lage musikk.
I dag er ditt virke samtidskomposisjon. Gikk veien dit via andre musikalske uttrykk?
Jeg har drevet med mye forskjellig innenfor musikk, men det var først da jeg ble introdusert for god samtidsmusikk at det kjentes som at noe falt på plass i meg. Gjennom samtidsmusikken fant jeg en dybde som jeg savnet i all annen musikk. Med den musikken følte jeg for første gang at det fantes rom for det jeg ønsket å lage selv.
Med fare for å være banal: Hvordan blir man samtidskomponist? Hva er veien fra den musikalske interessen til et levebrød?
Det er ikke et banalt spørsmål i det hele tatt. For alle som er nysgjerrige på komposisjon, anbefaler jeg å begynne å ta jevnlige timer med en god komposisjonslærer.* Dette kan du begynne med tidlig, men det er ingen fare hvis du har bikka 28 år og akkurat har skjønt at det er komponist du vil bli. I Norge finnes det bare én forberedende utdanning til komposisjonsstudier, og det er komposisjonslinja ved Toneheim folkehøgskole. En stor andel av de aktive komponistene i Norge i dag har vært elever der. Mange går veien om Toneheim og videre til inn på komposisjonslinja ved Norges musikkhøgskole. NMH har det største fagmiljøet for komposisjon i Norge. Jeg vil på det varmeste anbefale at du tar en utdanning innenfor komposisjon hvis det er komponist du vil bli. På en komposisjonsutdanning får du erfaring innenfor de feltene du interesserer deg for, og du lærer verktøy slik at du kan utvikle ditt eget kunstneriske formspråk. Angående levebrød, så er det få komponister i Norge som kan leve av å kun komponere. De fleste har en blandingsøkonomi med for eksempel undervisning, utøving, tekstskriving, festival-/konsertprodusering, eller andre jobber innenfor kunst- og kulturlivet i tillegg til virket som komponister. Hvis du vil leve litt eller mye av musikken du selv lager er det ingen vei utenom å jobbe jevnt med å lage god musikk. *Hvis du leter etter en lærer og ikke vet hvem du kan spørre, så send en mail til Toneheim folkehøgskole så setter de deg i kontakt med en lærer.
Du komponerer for en rekke ulike instrumenter og besetninger. Hva avgjør hvilken musikalsk drakt verket du jobber med får?
Ideene til hvert stykke styrer hvordan det overordnede uttrykket blir. Stykkene mine har ofte flere ideer i seg, der hver av ideene har sin egen karakter. Jeg bestemmer gjerne den overordnede karakteren til stykket på forhånd, for eksempel hva slags intensitet stykket skal ha, eller om stykket overordnet sett skal være langsomt eller raskt, aggressivt eller mer stillestående. Jeg er opptatt av at stykkene skal ha en helhet. Det fører ofte til at stykkene mine blir ganske forskjellige, og jeg har ikke noe imot å begrense hvilke musikalske elementer jeg tillater å ha med i hvert stykke.
Det må være en ganske teknisk krevende øvelse å skrive for et så bredt spekter av uttrykk. Hvor godt må man kjenne hvert enkelt instrument?
Dette er et spørsmål jeg noen ganger får, særlig fra elever eller venner som ønsker å komponere, men som kvier seg fordi de tror de må kunne så innmari mye før de begynner. Det er sjelden negativt å kunne noe om instrumentet du skal skrive for, men det går også an å lære om et nytt instrument samtidig som du lager et stykke for det for første gang. Gjennom arbeidet vil det dukke opp spørsmål som: hvor lyst eller mørkt kan instrumentet spille, og hvordan høres det ut? Hva slags uttrykk får de ulike alternativene, og hvordan passer det med ideen min? Jeg tenker det er en av de beste måtene å lære instrumentasjon på, gjennom nysgjerrighet overfor hvordan noe låter og hvordan det passer med din idé. Det er mye fint å lære i instrumentasjonsbøker om hva som er såkalt «riktig» bruk av instrumentene, men satt på spissen er ingenting av dette nyttig kunnskap med mindre du bruker instrumentene på en måte som er interessant for stykket ditt og ideen din. Et stykke kan være briljant instrumentert, og samtidig være enormt uinteressant.
Hva inspirerer deg?
Det som inspirerer meg er å ha tid til å fordype meg i ideene mine og å møte gode utøvere.
I hvilken grad har du en visjon, overordnet eller på verksnivå? Har du et ønske om å skape bestemte reaksjoner eller følelser i publikum?
Jeg har en idé for hvert stykke som er viktig for meg. Men jeg har absolutt ikke noe ønske om å skape bestemte reaksjoner eller følelser hos lytteren. Lytteren får imidlertid en opplevelse gjennom god musikk, men denne opplevelsen er ikke spesifikk, men individuell for hver enkelt. Utgangspunktet for en slik opplevelse er at musikken har en dybde og ikke er korttenkt. Derfor trenger jeg tid for å komponere god musikk.
Hvordan jobber du rent praktisk? Kan du i korte trekk ta oss med på veien fra inspirasjon til ferdig verk, og framføring?
Først tenker og planlegger jeg, så komponerer jeg, så tester jeg ut, så forbedrer jeg, og slik går det frem til jeg er ferdig.
Det ligger et stort arbeid bak hver eneste note, for ikke å snakke om hvert verk. Hva er det mest utfordrende med et prosjekt?
Det mest utfordrende er å tjene penger slik at det lønner seg å jobbe lenge, grundig og reflektert med et stykke.
Verkene har blitt framført av en lang rekke fremragende musikere og ensembler. I 2019 stiftet du imidlertid ditt eget Ensemble 3030. Kan du fortelle om dette arbeidet, og visjonen?
Jeg startet Ensemble 3030 fordi jeg hadde lyst til å bidra til å skape den nye generasjonen musikere, dirigenter og komponister som jobber med samtidsmusikk i Norge. Ensemble 3030 er laget for å være en møteplass der alle kan lære om hverandres roller i å ta vare på og utvikle den nye musikken. Neste konsert er i Majorstua kirke 29. april kl 18:00, med verk av Asbjørn Schaathun, Anders Krøger, Siri Sofie Eide og meg, og det er gratis: https:// nmh.no/konserter/ensemble-3030-2
Du har også komponert for film, hvordan skiller dette seg fra dine øvrige verk?
Jeg leter etter hvordan samtidsmusikken kan bidra inn i filmverdenen med lyden av det moderne. Musikk endrer og påvirker hvordan vi oppfatter bilder, og der har den nye musikken mye å by på.
Hva vil du si er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Høydepunktet for meg som komponist er å få jobbe over tid sammen med ensembler og gjerne ha flere fremføringer. Dette året har jeg vært heldig og gjort dette med flere ensembler, deriblant Ensemble Ernst, Ensemble Allegria og Arktisk Filharmonis Sinfonietta. Det finnes også mange unge og fremadstormende musikere med god teft og forståelse for den nye musikken, og jeg vil gjerne trekke frem Sonoro String Quartet, som fremførte stykket mitt ‘Abrasjon II’ under Arctic Chamber Music Festival på Svalbard i februar.
Mange mangler språket for å snakke om samtidsmusikk. Har du noen råd til hvordan en nysgjerrig lytter burde tilnærme seg samtidsmusikkens forunderlige verden?
Det første rådet er å ikke tenke at samtidsmusikken er en forunderlig verden, for i det ligger det at den er uforståelig. Vi forstår ikke musikk, vi opplever musikk. Språket kommer etter opplevelsen. Du trenger ikke språk for å oppleve samtidsmusikk, musikken skal oppleves. Dersom du har lyst til å lære å snakke om samtidsmusikk, så anbefaler jeg å snakke med noen som både kan musikken og kan å snakke om den. Programnotater er sjelden noe vits å lese fordi de inneholder mange uforståelige utlegninger om hvordan musikken er laget, men ikke hvordan musikken er.
Hvilke norske komponister bør vi ha øynene åpne for akkurat nå?
Jeg anbefaler å holde øyne og ører åpne for Victoria Seline Stokland, hun lager musikk med sterk tilstedeværelse og nerve. Andre komponister jeg anbefaler å følge med på i årene som kommer er Benjamin Knutsen, Maia Viken og Martin Korssletten.
Kan du dele din største musikalske lytteopplevelse?
En stor musikalsk opplevelse fra februar i år var å høre Guro Kleven Hagen gjøre Brahms’ fiolinkonsert med Operaorkesteret. Kleven Hagen evner å veksle så lett mellom det kraftfulle og det sarte. Hun skaper sterk intensitet i spillet sitt og fraserer så elegant at det umulig å ikke bli berørt når jeg hører henne spille.
