TONOs avregningsmodell moderniseres for å møte kravene i den nye loven om kollektiv forvaltning, samt andre krav og forventninger fra omverdenen som TONO er nødt til å møte.
/ 28/05/2024 / Kristian DugstadDen nye avregningsmodellen er enklere, og lettere å forstå. Den gir også et mer direkte forhold mellom innkrevd og utbetalt TONO-vederlag til rettighetshaverne.
TONOs styre vedtok på styremøtet 7. mai ny avregningsmodell. Vedtaket ble gjort med forbehold om tilslutning til de overordnede prinsippene i modellen på TONOs årsmøte 11. juni.
Rammevilkårene for TONOs virksomhet har de senere årene endret seg betydelig. Loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett trådte i kraft i juli 2021. Den stiller strenge krav til forvaltningen og fordelingen av vederlag, og legger føringer for muligheten til å drive kulturpolitikk gjennom fordelingen av vederlag. Vederlagsmidler skal fordeles “… til rettighetshaverne på en betryggende og nøyaktig måte … ” (§ 21 i loven om kollektiv forvaltning). Loven stiller videre krav til likebehandling av alle rettighetshavere.
CISAC, paraplyorganisasjonen for kollektive forvaltningsselskaper verden over, stiller også krav til sine medlemmer – om effektivitet, åpenhet og likebehandling av rettighetshavere (nasjonalt og internasjonalt), og forpliktelser til statistisk representativ fordeling av vederlag der informasjon om spesifikke rettighetshavere mangler. Rettighetsforvaltning preges dessuten av økende internasjonalisering og sterkere konkurranse, mellom forvaltningsselskapene og med andre helt nye typer forvaltningsaktører.
Opphavere og musikkforlag velger kollektiv forvaltningsorganisasjon basert på kvalitet, på presisjon, og på effektivitet. TONO møter også ofte forventningen fra både rettighetshavere og lisenstakere om at det skal være et sterkest mulig én-til-én-forhold mellom bruken og det innbetalte og utbetalte vederlaget.
Summen av disse rammevilkårene – lovverk, internasjonale regler, og konkurransesituasjonen – er at midler ikke lenger på samme måte som før kan omfordeles på tvers av, eller innenfor, avregningsområder.
TONO må møte alle disse kravene som vi stilles overfor på en offensiv måte. Hvis ikke risikerer vi å bryte loven eller regler vi er forpliktet av gjennom avtaler, sakker akterut i møte med konkurransen fra andre forvaltningsselskap, og mister samarbeidspartnere og medlemmer.
Med avregningsmodellen som er vedtatt av TONOs styre 7. mai 2024, og som presenteres for årsmøtet 11. juni, tilstreber TONO å etablere en avregningspraksis som er enkel å forklare og forstå, og som møter de ulike kravene TONO må forholde seg til. Her er det et grunnprinsipp at vederlag TONO innkrever helt konkret skal gå til de som eier repertoaret som har blitt brukt i den situasjonen vederlaget har blitt krevd inn. Som eksempel: Pengene en konsertarrangør betaler TONO for én bestemt konsert, skal, etter fradrag og kostnader, utbetales til de opphaverne og musikkforlagene som har rettigheter i musikken som ble fremført på den bestemte konserten.
TONOs tidligere praksis, der vi har tilført midler fra programløse områder (som butikker, hotell og treningssentre) til kringkastings- og konsertområdet kan ikke videreføres som før. Det er ikke presist nok, fordi konsertområdet ikke utgjør et statistisk representativt grunnlag av rettighetshavere som har blitt brukt i situasjonen som har ført til innbetalingen. Det hører også med at TONO i dag får rapporter fra 1 av 4 butikker og 2 av 10 treningssentre. Disse programløse midlene blir redusert, ved at den teknologiske utviklingen gjør at stadig mer avregnes på konkrete rapporter, og finner veien til riktige rettighetshavere.
Utviklingen går raskt, men skjer likevel ikke over natten. Vederlag som ikke kan knyttes direkte til rapporter vil derfor fordeles med utgangspunkt i mest mulig representative data. Eksisterende rapporter fra samme og lignende områder vil i en ny modell danne grunnlaget for avregning av disse pengene.
På enkelte områder, som kringkasting, mottar TONO en såkalt lumpsum som skal fordeles på omfattende musikkbruk av ulik karakter fordelt på en lang rekke plattformer og kanaler. I slike tilfeller tilstreber den nye modellen å behandle alle fremføringstyper likt, og beregner vederlag basert på blant annet kanalens markedsverdi og mengden musikk som er brukt.
Målet med den nye modellen er å skape størst mulig presisjon og sporbarhet. Det skal for eksempel bli enkelt å forstå forholdet mellom innbetalt og utbetalt vederlag for konserter.
Konsekvensen av dette er som nevnt over at det blir slutt på tilføringer på tvers av avregningsområder. De fleste avregninger på konsertområdet har vært kunstig høye på grunn av tilføring av programløse midler. På konsertområdet har dette resultert i at et innbetalt minstevederlag på knappe 800 kroner kan resultere i en utbetaling på 1500 kroner.
I den nye modellen vil kulturelle midler og øvrige kostnader trekkes direkte fra innbetaling fra arrangør, før nettobeløpet avregnes til rettighetshavere. Med dagens minstevederlag vil dette bety at utbetalingen på konsertområdet går fra omtrent kr 1500 til kr 500.
På kringkastingsområdet er effekten lignende som på konsertområdet. Det totale beløpet som har vært avregnet for musikkbruk har vært langt høyere enn det som har blitt innbetalt. Når tilføring av programløse midler etter dagens ordning fjernes vil dette påvirke avregningene på området. Modellen behandler også alle fremføringstyper likt.
Dette vil si at den eksisterende ordningen som gir enkelte fremføringstyper en uttelling som er høyre enn andre (levende fremføring) fjernes. Det vil likevel bli beholdt en reduksjonsfaktor på kanalvignetter og reklame fordi antallet fremføringer av disse er betydelig, og vil ta en urimelig stor andel av avregningene fra kunder som betaler én samlet lumpsum, eksempel større kringkastere.
Midlene som har vært brukt til urfremføringstillegget har tidligere vært hentet fra inntektsområdene konserter, kringkasting og kino. Dette kan vi ikke lenger gjør på samme måte ifølge loven om kollektiv forvaltning. Ordningen vil erstattes med et urfremføringsløft finansiert av ufordelbare midler, det vil si midler der TONO tross alle bestrebelser ikke klarer å identifisere rettighetshavere i løpet av tre år. Argumentet for å etablere en slik ordning er at det er i tråd med TONOs vedtekter §3e “å arbeide for nyskaping av musikk”.
Det er viktig å være bevisst på at alle pengene som fordeles i dagens modell, også skal fordeles i ny modell. Samtidig er det er ingen tvil om at disse nødvendige endringene får dramatiske konsekvenser for mange norske rettighetshavere. Lavere utbetalinger til TONOs medlemmer er ingen ønsket situasjon.
I styrets vedtak legges det til grunn at modellen skal fases inn over flere år fra 2025. Ny modell vil være fullt ut iverksatt i 2029 for fremføringsåret 2028.
Den nye avregningsmodellen skal være mulig å forklare og forstå for TONOs medlemmer, kunder og søsterselskaper. Ved å fjerne tilføringer og omfordeling av penger, som har gjort utbetalinger kunstig høye, sammenlignet med hva TONOs kunder faktisk innbetaler, har vi også belyst en utfordring. På enkelte områder er det behov for større inntekter for å kunne forsvare at det er et rimelig vederlag.
Samtidig som ny avregningsmodell fases inn, vil også den nye prismodellen på konsertområdet fases inn. Modellen innføres ikke for å demme opp for konsekvensene av avregningsmodellen, men fordi den isolert sett er prinsipielt korrekt. Den vil imidlertid til en viss grad motvirke effekten som er beskrevet for konsertområdet.