I forrige uke var artisten Dua Lipa nr.1 i England med låta «New Rules», skrevet av Emily Warren, Ian Kirkpatrick – og Caroline Ailin fra Bodø. – En veldig surrealistisk følelse, forteller hun.
/ 08/09/2017 / Willy MartinsenTekst: Kai Lofthus, Foto: Private
Med sterke kreative evner, studier ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) og et team som består av musikkforlagene Waterfall i Oslo og BMG Music Publishing i Stockholm, samt managementet Advanced Alternative Media (AAM) i London skriver Caroline Ailin stadig nye kapitler i norsk musikkeksporthistorie.
I sommer ble innsatsen hennes siden tenårene belønnet med en nr. 1-hit i England, nemlig Tropical house/EDM/electropop-låta «New Rules» med artisten Dua Lipa. Låta, som foreløpig er streamet 145 millioner ganger på Spotify, skrev hun sammen med Emily Warren (som har jobbet med navn som Frenship og The Chainsmokers) samt Ian Kirkpatrick (Jason Derulo, Justin Bieber m.fl). I august ble låta Dua Lipas første listetopper i England, samtidig som det var den første av en kvinnelig soloartist som hadde gått til topps på nesten to år etter Adeles «Hello». Låta ligger foreløpig på 67. plass i USA, med store forventninger om ytterligere klatring i ukene som kommer. Det er for øvrig ikke første gangen hun har lykkes med låtskrivingen. Andre låter har blitt utgitt av plateselskapene Island, RCA, Hollywood, Columbia, Sony Italia, Black Butter og sør-koreanske S.M. Entertainment.
– Det er mange TONO-medlemmer som drømmer om en nr. 1-plassering i England…. Hvordan føles det egentlig?
– Det var egentlig en veldig surrealistisk følelse. Manageren min ringte meg og fortalte det. Jeg gråt en skvett og ringte mamma og gråt enda litt mer. Våknet neste dag etter å ha danset hele natten, og følte meg egentlig bare litt paff. Tror ennå ikke det har gått opp for meg, sier Caroline.
Urban påvirkning
Caroline Ailin vokste opp i Bodø i en tid da den norske bransjen orienterte seg mer mot utlandet, da musikk utfordret sjangergrenser og fikk en helt annen betydning for unges livsstil enn tidligere. Som 12-åring falt hun helt for den åtte år eldre New York-artisten Alicia Keys sin «Songs in A minor» (J Records/Sony Music, 2001). Da hadde hun eid et keyboard i et par år, og lagd litt musikk på egen hånd.
– Jeg husker jeg satt og hørte på en av låtene på «repeat», og prøvde å kopiere hvordan hun sang og spilte. Jeg tror ikke det var et bevisst valg å bli låtskriver. Det var bare noe jeg likte veldig godt og var veldig oppslukt i. Men det tok mange år før jeg hadde selvtillit nok til å si til folk at jeg ville drive med musikk som karriere, sier hun.
Ut av det norske redet
Sju år senere, i en alder av 19, flyttet hun til England for å studere ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Selv om akkurat det gikk raskt har tilnærmingen til faget vært ubesvært, noe Paul McCartney for fem år siden fremhevet som en av hennes største styrker.
– Hun er spesiell hun her, sa han den gang. Caroline var en av fem studenter ved LIPA som 17. mai 2012 fikk hver sin halvtime med Beatles-legenden i studio. Hun fremførte fire låter for ham, og han ble med på koring på den ene.
– Han sa han likte tekstene mine skikkelig godt, og at han likte hvor “effortless” melodivalgene mine var.
Lager musikk av livet sitt
Caroline Ailin beskriver seg selv som veldig emosjonell, og at hun lar seg lett påvirke av mennesker. Selv om den musikalske teften er tilstede i aller høyeste grad (en anmelder for Avisa Nordland ga henne terningkast 6 for en opptreden under Parkfestivalen i hjembyen i 2011) er det tekstmessige hennes store styrke. Det å finne en fin og ny måte å si ting på, enten det er en glad, trist eller sint følelse:
– Jeg plukker ofte fra hverandre tanker og følelser jeg har, og det går igjen i studio når jeg skal skrive. Man må jo være litt sånn for å kunne komme med noe nytt hver eneste dag. Og for å kunne sette seg inn i noen andres historie og situasjon. Men de jeg jobber med ofte pleier å si at jeg har alltid noe å fortelle og noe å skrive om. Enten det er en drøm, en krangel, noe jeg så på bussen eller hva enn det er.
En ideell jobbdag
Hun skriver i snitt fire låter i uka, noen med artister og noen uten.
– Den perfekte jobbdagen starter med en gåtur i Brixton, der jeg bor, helst på en fredag så jeg kan høre på alt nytt som er på Spotifys New Music Friday-liste mens jeg går og «brainstormer». Deretter frokost og en kopp kaffe før jeg drar til studio for å jobbe med noen jeg kjenner godt, sånn at det ikke er så mye press. Helst liker jeg å ha et par lyriske idéer før jeg kommer dit, så jeg har et utgangspunkt, men ofte ender jeg opp med å skrive noe annet uansett. Jeg liker å gjøre to idéer på en dag, så det føles litt mer avslappet. Noen dager er man kjempeinspirert. Andre dager er det litt som å gå i oppoverbakke, men jeg pleier stort sett alltid å skrive noe så jeg har noe å gå hjem med.
– Hva slags arbeidsverktøy bruker du?
– Jeg skriver tekster på Mac´en min, og bruker telefonen til å skrive ned ideer. I Voice memo-appen spiller jeg inn små ting som ramler ned i hodet mitt når jeg er ute og går. Av og til kan jeg jobbe litt hjemme og ta noe med i studio, men jeg liker å starte på noe nytt i studio slik at man tar i bruk alle i rommet, og ender opp med noe som er annerledes enn det man ville skrevet alene.
– Hva synes du om den mye omtalte track & hook-produksjonsmetoden med x antall produsenter og låtskrivere involvert versus det å skrive alene på en mer klassisk måte fra start til slutt?
– Jeg tror begge kan funke. Det er ikke noe rett eller galt. Jeg har skrevet låter jeg liker på gitar med en person, og jeg har skrevet låter med tre produsenter og to andre låtskrivere som jeg liker. Jeg prøver å ikke låse meg fast i at det er noe som er best for meg, fordi da tror jeg på det selv og hver gang jeg er i en ny eller ukjent situasjon blir det mer en krykke enn noe som er hjelpsomt.
