15 år har gått siden Leif Dybendal grunnla dansebandet Contrazt. Det har blitt 13 studioalbum, 200 låter, millioner av strømminger og rundt 80 spillejobber i året. – Vi pleier å si at bussen er vårt andre hjem og at bandet er vår andre familie.
/ 06/03/2020 / Kristian DugstadNavn: Leif Dybendal (Contrazt)
Aktuell med: Kalas (Album)
TONO-medlem siden: 1998
Hvem er låtskriver og musiker Leif Dybendal?
58 år, bor i Elverum, er gift med Gro Anita, har 2 barn på 21 og 23 år, og spiller til daglig gitar, synger og er låtskriver i bandet Contrazt.
Fortell om den musikalske bakgrunnen din?
Jeg begynte å interessere meg for musikk i 7. klasse på ungdomsskolen, da først og fremst gitarspill. Jeg satt på gutterommet og øvde, både alene og sammen med kamerater. Vi var veldig allsidige i musikkvalget. Øvde på alt fra gammeldans til hardrock. Kom tidlig med i band som hadde spillejobber, noe som var viktig for utvikling av samspill og spilleforståelse. Har vært med som gitarist i mange forskjellige genre fra tidlig i tenårene til i dag. Her kan nevnes ulike gammaldansband, rockeband, storband, teater og selvsagt danseband jeg har jobbet mest med de siste åra. Her ligger grunnlaget for musikkarrieren. Teoretisk har jeg ingen formell utdannelse innen musikk, kun egenstudier.
I 2005 grunnla du bandet Contrazt. I år feirer dere 15 årsjubileum. Hvordan har reisen vært?
Det har vært en fantastisk reise. Jeg kan vel si at alle drømmer har gått i oppfyllelse. Først og fremst har jeg fått lov til å dyrke låtskriverdrømmen fullt ut. De andre medlemmene har stolt på mitt materiale og gjennom sin dyktighet har de vært med på å formidle sangene på en fortreffelig måte. En stor takk går også til plateselskapene Tylden, Grammofon og Warner som har og har hatt trua på oss og vår egenart.
Dere er blant Norges mest aktive danseband med store antall konserter hvert år og 13 studioalbum på samvittigheten. Hva skal til for å lykkes slik?
Først og fremst en ukuelig vilje til å ville det vi holder på med, det gjelder alle ledd i og rundt bandet Contrazt, fra bandmedlemmer og crew, managere, plateselskap osv. I tillegg må man ha et produkt å selge. Med produkt menes låter, sceneoppsett, scenefremføring, lyd og lys. Når vi reiser rundt omkring i Skandinavia så mye som vi gjør, er også kjemien i orkesterbussen svært viktig. Vi pleier å si at bussen er vårt andre hjem og at bandet er vår andre familie.
Det ryktes at dere er i full sving med nytt album. Hva kan du røpe om det fjortende i rekken?
Vi har tatt opp en del live-opptak på våre spillejobber som nå er i ferd med å konkretiseres i et live-album i disse dager. Vi har jo 15 års jubileum i år og låtutvalget vil speile Contrazt gjennom disse 15 årene.
Er livet som profesjonell musiker på veien et Luksusliv eller finnes det kontraster i karrieren?
Det vil alltid være kontraster. Man må være forberedt på, og vil oppleve, ikke bare oppturer, men også nedturer. Uansett må man prøve å være positiv, kreativ og tenke framover, se nye løsninger. I låtskrivingen har jeg hele tiden prøvd å se nye trender innen musikken og forsøkt å tilpasse uttrykket til nytt låtmateriale til dagens marked. Jeg har vellykkes ganske bra, men også fått noen tilbakemeldinger på at låtene noen ganger kan bli litt rocka. Positivt er det da å observere at vi har mange unge tilskuere på våre konserter og veldig bra med streaming. Og, vi selger fortsatt CD-plater.
Med det seneste albumet «Kalas» er du registrert i TONO med 200 titler. Hvor henter du inspirasjonen?
Fra livet. Stemninger kan dukke opp i landskap, i drømmer, i møte med andre mennesker. Jeg lytter også til mye forskjellig musikk, og der finner jeg mye inspirasjon i form av ulike lydkulisser og stemninger som blander med andre inntrykk.
I 2015 deltok Contrazt i Melodi Grand Prix med låta Heaven. Saken fortsetter under videoen.
Hva fikk deg til å begynne å skrive musikk?
Det er vel noe som alltid har ligget der. Jeg er nok en person som har mye fantasi innabords. Og så er jeg nok en liten drømmer og sysler med musikk. Slikt blir det låter av.
Hvor og hvordan skriver du?
Jeg har mitt eget lille krypinn, som jeg liker å trekke meg tilbake til. Der er det godt med ro når jeg skal drømme/tenke. Sinnstemningen avgjør litt hvordan utseendet på låter blir til. Noen ganger blir det bare rolige toner, mens andre ganger blir det up-tempo. Felles er at når ideen først tenner, da overtar «driven» til å få fram ei god låt. Da kan det fort gå timer med jobbing uten at man tenker over det. Resten av familien sier jeg kan være ganske fjern i slike stunder.
Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Foruten gitarer, har jeg også et greit keyboard som benyttes. Det er gitarene og tangentene som er de viktigste verktøyene. Jeg bruker Protools og Cubase som software på hver sin pc. Har et godt lydkort, en god mic og gode høytalere (Genelec) som suverene hjelpemidler i låtskrivingen.
Hva betyr låtskriving for deg?
Veldig mye. Den gir jo glede i seg selv. Det gjør godt når andre også setter pris på låtene. Alt fra dansere som synes at takten i låta passa dem godt, til publikummere som forteller meg at innholdet i en tekst betydde mye for dem.
Dansebandsjangeren er ikke bortskjemt på medieoppmerksomhet. Hvorfor tror du det skrives så lite om musikk som lyttes til av så mange?
Et godt spørsmål som det ikke er så lett å svare på. Vi som er i sjangeren spør oss ofte om det samme. Her det nok mange svar. En vinkling tror jeg er at det er mange nye koster i ulike media som ikke har noe forhold til vår genre. Ergo blir det ikke fokusert på vår musikk heller. En annen er nok at genren har blitt litt «utvanna» i den sammenheng at vi i dag har veldig mange enmannsband/duo/trioer som bare står og spiller coverlåter og ikke bidrar til nyskaping av genren i form av nye låter. En tredje vinkling er, om vi går 40 år tilbake i tid, at mye av den tidens populærmusikk ble framført av såkalte danseband. Slik er det ikke lenger. Derfor mener jeg at vi bare må fortsette å skrive kvalitetslåter med moderne utrykk som har hitpotensiale. Det er veldig viktig for genrens overlevelse. Ei god hitlåt vil bli spilt i media, uansett sjanger.
Dere har millioner av strømminger på Spotify, så det er ingen tvil om at dere har folket med dere. Det er tross alt det som betyr mest av alt, er det ikke?
Selvsagt. Det er nok her resultatet av hard jobbing gjennom mange år vises. Vårt publikum betyr enormt mye for oss og vi bruker mye tid sammen med dem. De gir inspirasjon til låtskriving, og ikke minst til å fortsette på veien. Mange påstår at Contrazt er «folkets danseband».
Hva er Contrazts planer for 2020?
Contrazt feirer 15 årsjubileum i år. Det skal markeres med masse spillejobber, plate og en skikkelig jubilumsfest senere på året. Så blir det nok litt tid til å tenke på nye låter også.
Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Må vel si at MGP-deltakelsen i 2015 var et høydepunkt. Hele opplegget var veldig profesjonelt, inspirerende og lærerikt å være med på. Vårt plateselskap, Warner, med Guttorm Raa i spissen, var også helt fantastiske å ha på laget. Ekstra moro var det at vi hadde med orkesterbussen innover til Oslo den gangen. Det endte med at flertallet av MGP-deltakerne med gjester ble med i bussen fra Oslo Spektrum til MGP-nachspielet etter showet for å oppleve hvordan det var å ha bandbuss. En skikkelig «højdare».
Kan du dele din største musikkopplevelse som lytter?
Pink Floyd på Valle Hovin i 1994 var stort. Det glemmer jeg aldri.
Og til slutt – Vil du tipse om én norsk artist du hører på for tiden?
Lewi Bergerud. Skaper fine stemninger.