Björn Ulvaeus: «Vi kan gå glipp av den neste Paul McCartney»

Hver eneste dag ser komponister, malere, manusforfattere, regissører, fotografer og låtskrivere sitt talent gå til spille fordi arbeidet deres ikke blir verdsatt på riktig måte. Stikkord er ubetydelige vederlagsinntekter, «buy outs» som påtvinges skaperne av digitale plattformer og mangelfulle datasystemer. Menneskene CISAC jobber for er skapere som sliter med å livnære seg og som altfor ofte må gi opp sitt kreative virke. Blant dem finnes kanskje den neste Paul McCartney. Spørsmålet er om den «strømmeverden» vi bygger i dag vil være med på å dyrke ham frem til suksess, eller om den vil tråkke på drømmene hans.

Da jeg gikk inn i rollen som CISACs president hadde jeg to ambisjoner. Jeg ville være en stemme for mine medskapere på den globale scenen og jeg ville hjelpe nettverket av kollektive forvaltningsselskaper med å forbedre tjenestene de tilbyr medlemmene. Dette er en svært utfordrende oppgave, men jeg tror vi gjør fremskritt. På lobbyvirksomhetssiden har vårt budskap blitt hørt, og i møter dette året har jeg sett hvilken respekt CISAC og dets medlemmer har hos høytstående regjeringsrepresentanter.

Det er viktig å forstå hvor denne respekten kommer fra. CISAC og dets medlemsorganisasjoner er de eneste organene som utelukkende arbeider for å ivareta skaperne. Selskaper kommer og går, kataloger blir kjøpt opp, og fagfolk man har et forhold til flytter videre, men det er én konstant faktor – de kollektive forvaltningsselskapene. De har som hovedoppgave å være en lojal og gjennomsiktig partner for skaperen til enhver tid.

I dag jobber CISAC med å adressere de unike problemene skapere står overfor i møte med strømmeøkonomien. Først og fremst må vi fremskynde arbeidet med å løse metadata-problemet, slik at verk kan bli identifisert riktig og skaperne kan få en rettferdig betaling. Vi har nå fått betydelig fremgang på dette området. CISACs oppgraderte ISWC (International Standard Work Code) har blitt tatt i bruk av stadig flere musikkforleggere og digitale strømmetjenester. Det har også blitt initiert nye samarbeidsprosjekter, for eksempel JASRACs nylige initiativer i Asia.

For det andre har diskusjonen om rettferdighet i strømmeøkonomien fått økt momentum. Vi må fortsette å undersøke hvorfor musikk og kreative verk systematisk undervurderes. Vi ser det på manglende anerkjennelse av låtskriverne, den overveldende innflytelsen til digitale plattformer, de gradvise reduksjonene av abonnementspriser over mange år, uklare algoritmer som påvirker våre valg, og den skjeve fordelingen av den digitale kaken som i stor grad går til andre enn låtskriverne.

Til slutt kommer den enorme påvirkningen fra kunstig intelligens. Jeg er selv en tilhenger av AI-drevne verktøy, og jeg bruker dem også selv. Jeg er overbevist om at de vil hjelpe skapere med å forbedre verkene sine. Likevel bringer AI med seg sine egne utfordringer, særlig når det gjelder opphavsrettigheter til verk skapt av AI. Jeg mener dette må bli adressert på høyeste nivå, for eksempel gjennom en arena som FN.

Disse prioriteringene er avgjørende for skaperes fremtidige velferd. Hvordan vi håndterer dem vil, etter min oppfatning, forme vårt fremtidige kulturelle landskap. Kan vi få en ny Paul McCartney? Jeg håper det, men det vil kun skje hvis vi gjør strømmeøkonomien til et mer rettferdig sted for skapere i dag. Det er mye som må rettes opp. La oss alle gå sammen og gjøre det.

Klikk på bildet under for å lese CISAC sin årsrapport.