Juryens begrunnelse Spørrende, gjentagende, irriterende og insisterende. Dette betegner låten ”Call me” – fra debutalbumet til bandet Pixel med låtskriver Ellen Andrea Wang i spissen. Et lite hverdagsdrama er tema i låten som utfordrer øregangene våre. Allerede fra start pirrer Ellen Andrea Wang nysgjerrigheten vår. Hva er dette? Solo kontrabassintro, pulsen humper over noen slag, […]
/ 31/03/2014 / kodeksSpørrende, gjentagende, irriterende og insisterende. Dette betegner låten ”Call me” – fra debutalbumet til bandet Pixel med låtskriver Ellen Andrea Wang i spissen. Et lite hverdagsdrama er tema i låten som utfordrer øregangene våre. Allerede fra start pirrer Ellen Andrea Wang nysgjerrigheten vår. Hva er dette? Solo kontrabassintro, pulsen humper over noen slag, ulogiske melodilinjer, dissonerende blåseriff. Besetningen er uten akkordinstrument, det musikalske resultatet er gjennomsiktig og nakent. Den stigende temperaturen i låten understreker frustrasjonen i den enkle teksten. Overraskende melodiske sprang og økende bruk av kromatikk geleider oss gjennom det lille, men sterkt eskalerende hverdagsdramaet. Som ringer i vann sprer uroen seg, – man går igjennom alle tenkelige spørsmål og svar, de er alt fra rasjonelle til irrasjonelle, og etter hvert dypt personlig analyserende. Vi alle har vært der; ”CALL ME, – why don’t you call me?” Man tar seg i å nynne på helt ulogiske melodilinjer. Igjen og igjen. Det er utrolig irriterende. Ellen Andrea Wang slipper ikke taket, hun biter seg fast i øret, hun er en spennende utfordrer!