«I throw myself from heights that used to scare me», synger Sigrid Solbakk Raabe i «Don’t Kill My Vibe», som hun har skrevet sammen med Martin Sjølie. Denne grunnleggende, nyvunnede selvtilliten og en opplevelse av egen modning og livsviktig identitet utgjør kjernen i verket. Fortellerstemmen lar seg ikke lenger begrense av sine omgivelser. Det er […]
/ 12/12/2018 / kodeks«I throw myself from heights that used to scare me», synger Sigrid Solbakk Raabe i «Don’t Kill My Vibe», som hun har skrevet sammen med Martin Sjølie. Denne grunnleggende, nyvunnede selvtilliten og en opplevelse av egen modning og livsviktig identitet utgjør kjernen i verket. Fortellerstemmen lar seg ikke lenger begrense av sine omgivelser. Det er et sterkt og personlig rop i «jeg»-form som trekker lytteren inn, og som vi tror finner dyp klangbunn kanskje særlig hos unge lyttere. Her møter de en stemme som gjenspeiler deres eget behov for å gjøre egne erfaringer og å få lov til å lete etter, finne fram til, og å forsvare det å være seg selv.
Både det melodiske, arrangementet og produksjonen tar tekstens kjerne inn i sin oppbygning. Det sparsommelige og ventende i versene kombineres med eksploderende og nesten hensynsløse refrenger. Her skal grensene sprenges, det selvstendige brytes fri! Og det er ingen tvil om at Raabe behersker det moderne popformatet til fulle når låtas tematikk skal gis full kraft. Leiet heves, den harmoniske aktiviteten øker, rytmiske elementer settes for alvor i spill og refrengets todelte struktur sys usedvanlig elegant sammen til en insisterende og ustoppelig helhet. En stor del av disse elementene er dessuten ikke uløselig knyttet til en storslått studio-produksjon. Denne låta beholder helt uanstrengt sin integritet og relevans i en dempet akustisk ramme. ”Don’t Kill My Vibe” er et rett og slett et eksempel på hvor fantastisk en poplåt kan være.