Juryens begrunnelse Med sin andre soloplate befester Thea Hjelmeland seg som en av landets mest spennende låtskrivere. Det er langt og lenge mellom så smakfull og kompetent sjanger- og språkblanding som vi opplever på Solar Plexus. Låtene er hver for seg sterke og formidlende, men det er i den røde tråden og helheten denne utgivelsen […]
/ 18/11/2015 / kodeksJuryens begrunnelse
Med sin andre soloplate befester Thea Hjelmeland seg som en av landets mest spennende låtskrivere. 
Det er langt og lenge mellom så smakfull og kompetent sjanger- og språkblanding som vi opplever på Solar Plexus.
Låtene er hver for seg sterke og formidlende, men det er i den røde tråden og helheten denne utgivelsen virkelig skinner.
Hovedtemaene på utgivelsen er sorg og tap, og gjennom tekstene gir Hjelmeland vare, vonde, varme og voldsomme perspektiver på hvordan en personlig tragedie kan utfolde seg.
Musikalsk blir popsjangeren kontinuerlig utfordret av elektroniske elementer, folk, rock, verdensmusikk og mer.
Styrken i albumet ligger likevel i hvordan tekst og musikk utfyller hverandre. Gjennom det til dels håpløst mørke og følelsesmessig kaotiske er det en imponerende kontroll og lekenhet i låtene og albumet som helhet. Det blir aldri forutsigbart og åpenbart, men forblir i en innfløkt men behersket miks av røff eleganse og sofistikert ustyrlighet. Dette forsterkes ytterligere av Hjelmelands vokal som smakfullt beveger seg mellom det myke og forsiktige til det kraftige og insisterende.