Juryens begrunnelse: Stein Torleif Bjella har med utgivelsen «Heim for å døy» befestet sin stilling som en markant låtskriver. Han har, med sitt klare uttrykk og bittersøte tekstunivers, langt på vei skapt sin egen sjanger. Bjellas enkle og mollstemte melodier bærer tekstene på halling fram. Lydbildet av sjøsyke, glidende strengeinstrumenter understreker det han selv kaller […]
/ 27/10/2014 / kodeks
Stein Torleif Bjella har med utgivelsen «Heim for å døy» befestet sin stilling som en markant låtskriver. Han har, med sitt klare uttrykk og bittersøte tekstunivers, langt på vei skapt sin egen sjanger. Bjellas enkle og mollstemte melodier bærer tekstene på halling fram. Lydbildet av sjøsyke, glidende strengeinstrumenter understreker det han selv kaller ”å seile på kjærleikens sjø”.
Det handler om monotoni, å træle på med sitt, om gruslagte planer og ubrukte liv. Bjella beskriver med dette albumet et helt bygdesamfunn, og det gjør han på en nær og troverdig måte. Vi kjenner igjen karakterene; en nabo, en ungkar eller skrotnisse. Vi kan likevel, med litt godvilje, spore en uhyre forsiktig optimisme i sangene, særlig når det dukker opp ”ei og anna fjørlett jente.”
Bjella er mer enn en tekstforfatter og låtskriver. Han er dikter. Hvis kunstens mål er å si noe vektig om det å være menneske i dag, er Stein Torleif Bjella en som klarer å gjøre nettopp det. For denne innsatsen får han Edvardprisen 2014.