Dobbeltalbumet «The Road Is Just a Surface» springer ut av et teaterstykke skapt i samarkbeid med koreograf Jo Strømgren. Det står like fullt på egne ben som musikalsk opplevelse. Garbarek har med albumet skapt et eget, helhetlig og intrikat univers, og lytteren får dykke stadig dypere for hver gjennomlytting. Detaljrikdommen gir stadig nye oppdagelser, og […]
/ 05/03/2020 / kodeksDobbeltalbumet «The Road Is Just a Surface» springer ut av et teaterstykke skapt i samarkbeid med koreograf Jo Strømgren. Det står like fullt på egne ben som musikalsk opplevelse. Garbarek har med albumet skapt et eget, helhetlig og intrikat univers, og lytteren får dykke stadig dypere for hver gjennomlytting. Detaljrikdommen gir stadig nye oppdagelser, og skaper nye forbindelser, uten at albumet oppleves som overlesset eller utflytende. «The Road Is Just a Surface» er et verk å synke ned i, som gror og vokser. Anja Garbarek er ikke redd for det musikalsk uventede eller uvante, og fletter inn lyder fra hverdagen: En vekkerklokke. En snurrebass. En tapebit. Lytteren får ta del i et utvidet klangbilde, et som alltid er rytmisk basert. Det har puls, men er samtidig melodisk vakkert og vemodig, med tekster som kretser rundt eksistensielle tema som tilhørighet og psykisk sykdom.