Et samlet Storting vedtok i forrige uke en ny åndsverklov. TONO er jevnt over godt fornøyd med resultatet, forteller TONOs adm.dir Cato Strøm.
/ 22/05/2018 / Willy MartinsenAv: adm.dir i TONO, Cato Strøm
Den nye loven erstatter en åndsverklov som har vært fragmentert, umoderne og vanskelig tilgjengelig. Familie- og kulturkomiteens uttalte hovedmålsettinger med ny åndsverklov var blant annet å sikre rettighetshaverne inntekter slik at skapende og utøvende kunstnere i større grad skulle kunne leve av sin virksomhet samt at det skulle legges til rette for investeringer i kreativt innhold.
TONO er jevnt over godt fornøyd med resultatet, og håper den nye åndsverkloven vil bidra til å styrke rettighetshavernes stilling i deres hverdag, hvor de møter et massivt press på å overdra sine rettigheter.
Forståelse i komiteen
TONO synes det var positivt å høre komitemedlemmene under Stortingets behandling redegjøre for hvorfor åndsverkloven er vår viktigste kulturlov. Saksordfører i Familie- og kulturkomiteen Geir-Jørgen Bækkevold, fra KrF omtalte loven som en «grunnmur», og SVs Freddy Andre Øvstegård sa at «Lovens viktigste funksjon er å gi enerett over åndsverket til den som har skapt det. Åndsverk skal gjøres tilgjengelig for folk så man får oppleve rikt kunst- og kulturliv, men skal vi få oppleve musikken, filmen, bøkene og bildene også i framtida, så må kunstnerne få skikkelig betalt når vi bruker det de skaper.». TONO kunne ikke vært mer enig.
Retten til rimelig vederlag
Et av virkemidlene som er brukt i den nye loven for å bidra til at rettighetshaverne skal kunne leve av det de skaper er lovfesting av retten til et rimelig vederlag. Dette er en ny bestemmelse, og etter TONOs syn et viktig signal fra Stortinget om at de ønsker å gjenopprette balansen mellom partene. Det opprinnelige lovforslaget inneholdt ingen bestemmelse om tvisteløsningsordning, noe TONO i en årrekke har tatt til orde for. Vi har argumentert med at det er altfor kostbart og tidkrevende for rettighetshaverne å bringe tvister inn for de ordinære domstolene. Innføringen av en tvisteløsningsordning har vært en fanesak for TONO, og vi er glade over at TONOs innspill er hørt og at Stortinget har bedt regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag.
Takk til Familie- og kulturkomiteen
TONO er også tilfreds med at § 71 ikke ble innført og at spesialitetsprinsippet ble lovfestet – særlig som et moment der opphaveren er den svake part i avtaleforholdet. TONO gleder seg også over at problematikken med «value gap», som innebærer at rettighetshavere ikke får vederlag for den omfattende bruken som finner sted hos internasjonale tjenestetilbydere som Youtube og Facebook, ble satt på det politiske kartet og at regjeringen ble bedt om å fortløpende vurdere om Norge kan gi regler for å tette dette «verdigapet».
Dette viser at det nytter å jobbe politisk for å få endret rettstilstanden til det bedre for rettighetshaverne. TONO skal fortsette dette viktige arbeidet framover, og vi vil blant annet følge nøye med på det utredningsarbeidet som skal gjøres om klasseromsregelen hvor regjeringen skal se på om bestemmelsen kan føre til fremtidig inntektstap for rettighetshaverne.
TONO takker Familie- og kulturkomiteen for det formidable arbeidet de har lagt ned i denne prosessen. De har vært lydhøre og har tatt rettighetshaverne på alvor. Uttalelser som Venstres Grunde Alemlands «Kunstnerne skal være kunstnere. De skal bruke tiden sin på å skape, ikke å sitte med lupe over paragrafene. Man skal ikke ha egen jurist ansatt for å forstå hvilke rettigheter man har. Kunstnerne er ytringsfrihetens ryggmarg. Uten kunst, kreativitet og skaperevne er vi et dødt samfunn», viser at komiteen har forstått hvor presset rettighetshavernes situasjon er i sitt møte med sterke motparter og samtidig hvor viktig kunstnernes bidrag er for at vi alle skal ha et rikere samfunn.
Det er TONO svært glad for.