Det er hun som popper opp i feeden din med et par drøye setninger, et frekt blikk og egne fengende låter. Synne Sørgjerd forteller forfriskende ærlig om karrieren og livet til nå, og planene fremover.
/ 18/11/2024 / Audun Fegran Kopperud (tekst / foto)Saken er hentet fra TONOs kampanjeside musikkenforsterker.no.
– Man må være så interessant om man bare snakker. Det er lettere å få oppmerksomhet når man synger på en scene, sier Synne Sørgjerd.
Neste år håper hun å slippe sitt første album etter et par intense år med mange låtslipp og konserter. Du kjenner henne kanskje igjen fra TikTok eller for hiten «Slottsparken» som lenge var listet på P1.
På sin egen nettside beskrives Synne slik: «Hvis Kaja Gunnufsen var større i kjeften, Raga Rockers var en søt jente med oppmerksomhetsbehov og Cezinando ikke var rapper får du Synne Sørgjerd».
Tekstene hennes er ekte og gjenkjennelige for mange. Hun synger som regel til noen, enten det er ekser, venninner eller andre. Og hun holder ingenting tilbake.
– De fleste låtene mine er laget til personene jeg synger om. Alle dere som ikke er del av det er bare tilskuere. Det ryktes forresten at alle låtene handler om én person, men det er bare en myte, forteller Synne og ler.
Hun fikk i oppgave å finne et sted der hun slapper av og henter inspirasjon til låtskrivingen. Derfor finner vi henne klimprende på en gitar, lett henslengt på senga i kollektivet på Majorstuen. Synne tror ikke på begrepet «skrivesperre».
– Man må bare sitte hver dag og venne hodet til at «nå er det dette vi skal gjøre de neste to ukene». Men akkurat nå har jeg så masse jeg vil si at det bare er å sette seg og skrive det ned, forteller hun.
Synne skriver helst alene og mener de beste låtene er de hun ikke har fått hjelp til å lage. Når man signerer med et plateselskap, slik Synne gjorde med Playground tidlig i 2023, er såkalte «sessions» en del av pakka. Da sitter man i studio med en produsent og en annen låtskriver og lager gjerne en låt om dagen.
– Det kan jo funke sånn, men når jeg skriver alene får jeg sagt akkurat det jeg vil si.
Selv om Synne ikke føler at hun har et gjennombruddsøyeblikk, er det ingen tvil om at 2023 var definerende for karrieren. Å bli signert er en ting, men året førte også med seg konserter på Øyafestivalen, Vill Vill Vest, Trondheim Calling og Bylarm.
Hun har tatt med seg det minneverdige året inn i skrivingen, som skal kulminere i et debutalbum fylt med monsterhits, som Synne selv sier. Tematisk holder albumet seg litt i samme gate som flere av låtene hennes til nå.
– Det handler nok om det desperate behovet for å bli sett på av noen. En del av meg synes det er viktig for meg å være artist, fordi det fyller behovet for å bli sett, forstått og elsket.
For mange dekkes dette behovet av en kjæreste, men Synnes tese er at hun og andre single artister deler samme skjebne.
– Hva skjer med låtene dine når du får deg kjæreste da?
– Det spørs helt på kjæresten da. Plutselig er han helt forferdelig og da har jeg mye å skrive om. Men hvis jeg faktisk finner en fyr jeg kommer hjem til og lager taco med, forsvinner litt av artisten i meg. Jeg mister nok litt edge.
Det skal med andre ord litt av en drømmemann til før Synne bryter med singeltilværelsen og låtskrivingsbobla hun er i nå.
Synne byr på seg selv, både i låttekstene og innleggene på sosiale medier. Det blir mye prat om ligging, og hun går ikke av veien for å vise litt hud. På den ene siden velger hun denne strategien som et slags feministisk prosjekt.
– Mange kvinnelige artister er opptatt av å være snille for å bli likt. Menn har lov til å være drøye bare fordi de er drøye som personer og blir tilgitt og likt likevel. Som kvinne har man mye smalere handlingsrom, og jeg tror at det bare blir verre ved å bare være snill.
På den andre siden er strategien et resultat av selve livet. Frem til 2021 mener Synne hun var en «straight singersong-writer med akustisk gitar og blomst i håret», men så ble hun dumpa av kjæresten gjennom nesten fem år.
– Det var et skikkelig vondt brudd og jeg var lei meg lenge. Jeg isolerte meg i et hus i Kvinnherad på Vestlandet der mamma er fra. Psykologen min trodde sikkert at jeg kom til å ta livet mitt, men planen var å skrive et album, forteller Synne.
Det ble ikke et album, men mange av låtene som kom like etterpå ble skrevet på Vestlandet. Hun kom tilbake til Oslo som et nytt menneske og artist, som skriver mer hardtslående tekster og som er mer gæren i sosiale medier.
«Fatherless behavior» er et uttrykk hun har fått slengt etter seg på grunn av det hun legger ut. Det mange ikke vet er at Synne faktisk mistet faren sin da hun var ni år.
– Jeg hadde nok ikke vært så drøy om han levde. Man blir litt friere, på godt og vondt, forteller hun.
Farens bortgang har preget Synne og måten hun skriver på. Hun er ikke sikker på om hun hadde blitt en offentlig person i det hele tatt, dersom begge foreldrene levde.
Det var aldri åpenbart at musikken skulle bli Synnes vei. Mora jobber som helsesekretær pg faren jobbet med datamaskiner i IBM. Hun gikk heller aldri på musikkskole eller på musikklinja. Mesteparten av oppveksten tilbragte hun på Kolbotn.
– For mange betyr det veldig mye hvor man er fra, men jeg føler ikke det om Kolbotn. Det er kanskje litt sånn med forsteder til store byer. De mangler kanskje litt tydelig stedsidentitet, og dette med å lete etter identitet er noe som preger låtene mine, sier hun.
Synne har alltid vært kreativ. I kollektivet henger det flere bilder Synne har malt, og i utgangspunktet var drømmen å bli forfatter. Så fant hun ut at det var enklere å skrive mange låter enn en hel bok. Dessuten lengtet hun etter oppmerksomheten jentene som sang på skoleavslutningene fikk.
Slik lød den spede begynnelsen på Synnes musikerkarriere.
Synne fortsatte musikkreisen på singer-songwriter-linja på Seljord folkehøgskole, og det var her hun stiftet bekjentskap med TONO for første gang.
– Vi hadde kurs om TONO og lærte å registrere låtene vi lagde. Siden da har jeg vært flink til å registrere. Jeg tror det er mange låtskrivere som ikke er like flinke, og som ikke aner hvor mye penger man går glipp av, sier hun.
TONO er ikke bare en betydelig del av Synnes inntekt. Hun synes også det er fint å slippe å selv kreve inn penger hver gang låtene hennes blir spilt.
– Det hadde vært helt håpløst å leve som låtskriver og artist uten TONO. Jeg tror ikke kvinnen i gata vet hvor viktig TONO er, påpeker Synne.
Hun må straks av gårde. Prøver å bli bedre på å ta fri, sier hun. Men alt handler nå om å bygge karrieren videre, og da er det ikke mye tid mellom studioøkter, møter, photoshoots, konserter, eventer og deling på sosiale medier.
– Jeg føler karrieren min er en skikkelig «slow burn», men jeg gir aldri opp. Til neste år kommer albumet, så det er bare å glede seg, lover Synne.
Hva fremtiden bringer, vet hun ikke. Håpet er å leve komfortabelt av musikken. Alternativet er at hun har fått kjæreste og legger opp. Kanskje blir det noe midt i mellom.
