Emelie Hollow:
Hun blir gjenkjent på gata og skal i gang med sin første store festivalsommer. Nå sikter Emelie Hollow mot stjernene og er glad for å ha TONO på laget.
/ 27/05/2024 / Audun Fegran Kopperud– Det har vært alle opplevelser på en gang og en opplevelse for livet, men også veldig skummelt. Å sitte rundt bordet med de bautaene som har holdt på i 40 år, og jeg som bare har skrevet noen låter, sier Emelie Hollow.
Som én av syv store artistnavn var 26-åringen fra Vinterbro nylig med i sesong 14 av TV2-suksessen «Hver gang vi møtes». Det er lett å få ærefrykt rundt kapasiteter som Ole Ivars-nestor William Kristoffersen og Mari Boine, som både er tildelt Spellemanns ærespris og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Men Hollow er slettes ingen lettvekter selv. I skrivende stund er låta «Lily», laget sammen med Alan Walker, avspilt snaue 400 millioner ganger på Spotify. Hun står også bak den engelske teksten til TIX’ MGP-vinnerlåt «Fallen Angel». I tillegg har hun gitt ut to soloalbum og har vært nominert til Spellemannprisen.
– Det har skjedd noe etter «Hver gang vi møtes». Jeg blir gjenkjent på gata, og for første gang skal jeg ut på stor turné med mange konserter etter hvenrandre. Alt skjer i mye større skala nå, forteller Emelie.
Ramón var også med i siste sesong av «Hver gang vi møtes» Les vårt portrett av ham her.
Hun beskriver karrieren sin som en reise fra en uthula semitrailer på grendehuset hjemme på Vinterbro til Oslo konserthus, der hun skal spille høsten 2024.
Musikk var ikke en åpenbar vei, selv om det newzealandske etternavnet hun fikk fra faren sin ga henne et naturlig artistnavn. Han er heismontør, mor er sosionom, og resten av slekta jobber i helsesektoren. Emelie så for seg en fremtid som lege eller sykepleier selv. Likevel lå musikerveien og lurte i bakgrunnen hele tiden. Det var sangbøker, en mor som lærte henne piano, en pappa som kunne mye om musikk og en bestefar som spilte gitar. Ingen anledning var for liten til at familien sang og spilte sammen.
– Etter hvert fant jeg ut at det var artigere å legge vekk sangbøkene og skrive selv. Det ble et utløp for følelser for meg, sier hun.
Musikken var med henne, enten det var cello på kulturskolen, sangtimer eller musikklinja på videregående.
Som 12-åring vant hun en låtskriverkonkurranse i P4, og fikk gi ut låta si «I Love You» på den populære samleplata «Hits for Kids». Fem år senere deltok hun i «The Stream» på TV2, som ble den starten på den voksne musikerkarrieren.
– Men noe gjennombruddsøyeblikk har jeg ikke. «Lily» er kjempesvær internasjonalt, men ikke i Norge. Jeg føler at jeg gradvis har jobbet meg opp til der jeg er i dag, poengterer Emelie.
Musikken hennes har utviklet seg over tid. I takt med at hun har blitt eldre, merker Emelie at tekstene hun skriver nesten kan ses på som en slags dagbok. Fra ungdomstidens kjærlighetssorg og store følelser, til å skulle finne seg selv.
– Akkurat nå er jeg på et litt merkelig sted, der jeg verken føler meg som ungdom eller voksen.
Selv om hun utvikler seg hele tiden, holder hun fast ved sin egen måte å lage tekster og melodier.
– Som barn ble jeg trukket mye mot The Beatles, uten at jeg skjønte det var dem. Det er simpelt, men samtidig nyansert. Jeg trekkes mot det fortsatt, både i akkordprogresjonene og i tekstene.
Låtene kommer ikke nødvendigvis til henne når hun sitter i studio. Ofte dukker de opp på ubeleilige tidspunkter, som da hun kjørte bil og måtte synge linjen hun kom på igjen og igjen, helt til det kom et passende sted hun kunne stoppe for å skrive den ned.
– Jeg har leid en liten hytte i Rondane der mange av låtene ble til under skiturer i idylliske omgivelser. På biblioteket får jeg også mye inspirasjon. Jeg elsker å lese og andres historier er en fin inspirasjonskilde.
For Emelie har TONO vært viktig for henne helt siden hun var 12 år. Allerede da hadde hun skrevet et arsenal av sanger og fremført dem på så mange lokale tilstelninger at mora mente at det var på tide å registrere Emelie som TONO-medlem.
– Å ha TONO i ryggen betyr mye både for meg og hele norsk musikkbransje. Det er fint med et stødig organ som alltid er på låtskrivernes side, poengterer Emelie.
Hverdagen som låtskriver hadde vært stressende om TONO ikke fantes, mener hun. De frigjør tid til å være kreativ, som ellers ville gått med til administrative oppgaver.
– Når jeg jobber er jeg helt avhengig av å være i den kreative sfæren. Da vil jeg helst slippe å tenke på økonomi og rettigheter, sier hun.
Mye av Emelies nettverk er i musikkbransjen og der har alle kunnskap om TONO. Hun tror ikke det samme gjelder for kvinnen i gata. Det synes hun er dumt. Flere bør vite at låtskriverne får betalt for musikken som spilles i butikker og på restauranter, mener Emelie.
– Jeg håper virksomheter fortsetter å bruke den ordentlige musikken og ikke generisk musikk. Å komme inn på et sted og høre noe gjenkjennbart skaper en unik atmosfære.
Emelie tar en slurk kaffe og lytter til musikken som spilles i kafeen. Hun gir den et anerkjennende nikk og et smil i det hun kjenner igjen låta.
– Dette kunne jeg satt på selv, innrømmer hun.
Etter lange dager i musikkens tjeneste, er ikke Emelie noen stor musikkonsument selv. Hun synes det er trist å innrømme, men når dagene fylles av toner kan det være godt å koble av med en podkast, synes hun. Spesielt fulle er dagene nå, med bandøvinger frem mot festivalsommeren samtidig som hun lager ny musikk. Etter hvert kan nok folk forvente seg et nytt album, avslører Emelie.
Og slik går nok tralten i årene som kommer. Men hun har også større planer på lengre sikt.
– De neste fem årene har jeg lyst til å etablere meg ordentlig i Norge, men jeg har også en stor drøm om å kunne dra ut i verden på turné. Jeg har lyst til å reise rundt og spille hele livet, i hvert fall så lenge jeg orker, avslutter hun.
Vil du spille Emelie Hollow og andre kjente artister i dine lokaler?