TONOs innspill til ny kunstnermelding

TONO ble etablert i 1928, og er et samvirke og en kollektiv forvaltningsorganisasjon for rettighetshavere til musikkverk, det vil si komponister, sangtekstforfattere, låtskrivere og musikkforlag. Vi har 41 000 medlemmer, og representerer i tillegg millioner av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag fra andre land i det norske territoriet.

Regjeringen skriver i kunstnermeldingen at de ønsker å bidra til å gi kunstnerne gode muligheter til å virke som kunstnere nasjonalt og internasjonalt, og å få rimelig betaling for det kunstneriske arbeidet. Det er bra. Vi mener at kunstnermeldingen i hovedsak er et godt dokument, men vil likevel peke på fire-fem nøkkelområder det må rettes særlig oppmerksomhet mot for at regjeringens ambisjoner skal kunne oppnås.

Lave norskandeler i strømmetjenester

Norske komponister, sangtekstforfattere, låtskrivere, utøvere og artister konkurrerer i strømmetjenestene med hele verdensrepertoaret – både 100 års historie med innspilt musikk og de mer enn 120 000 nye sporene som ifølge det anerkjente analyseselskapet Luminate slippes på strømmetjenestene hver dag. Nordmenn hører i liten grad på norskskrevet musikk. Våre egne tall viser at det i snitt er 1 av 10 norske opphavere blant den musikken nordmenn hører på. Det skyldes ikke kvaliteten. Vi tror det drukner i mengden, og vi tror det skyldes fragmenteringen og internasjonaliseringen innenfor medieområdet.

AMT-direktivet og dets endringsdirektiv stiller krav til kringkastere om å tilby en viss prosentandel europeisk innhold. Selv om innholdskravet ikke har overføringsverdi til musikkstrømmetjenester, der alle tilbyr verdensrepertoaret, støtter vi likevel regjeringen i at direktivet gjør det mulig å stille krav til profilering av europeisk innhold. Krav om økt profilering av norsk musikk mener vi vil være viktig for å gi norske musikkskapere bedre konkurransevilkår i møte med verdensrepertoaret. Vi oppfordrer regjeringen til å ta en aktiv rolle i arbeidet med å påvirke EU på dette området.

Styrke og bevare opphavsretten i den digitale sfæren 

Digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet skal implementeres til norsk åndsverklov. Og nettopp åndsverkloven er sentralt når regjeringen skal utvikle kunstnerpolitikk for fremtiden. Rettighetshaverne er den svake part i møte med musikkbrukere på det digitale området, enten de heter Spotify, TikTok – eller Open AI. De er alle teknologiselskaper der mye av verdien i det de tilbyr er opphavsrettslig beskyttet musikk og sangtekster, enten om verkene tilbys i uendret form i en strømmetjeneste eller indirekte i ChatGPT og liknende ved at teknologien er trent på de samme verkene og sangtekstene.

Når åndsverkloven skal endres må unntakene i digitalmarkedsdirektivets artikkel 3 og 4 i forbindelse med tekst- og datamining, og som innskrenker opphavers enerett, begrenses. Generativ AI i kommersiell sammenheng må ikke omfattes av unntakene. All bruk av opphavsrettslig innhold må i sammenheng med kunstig intelligens reguleres av opphavsretten. Rettighetshavere må kunne reservere seg mot KI-trening, det trengs et påbud om kollektiv lisensiering, tjenestene må pålegges krav om transparens på hva de har trent tjenestene på – og helt grunnleggende må regjeringen ta stilling til retten til rimelig vederlag – også i møte med kunstig intelligens.

Privatkopieringsordningen

Da åndsverkloven i 2018 ble endret ble privatkopieringsordningen gjennom Norwaco utvidet til å omfatte ikke bare musikk- og filmrettighetshavere, men også rettighetshavere i litteratur og visuell kunst. Nå må bevilgningene økes slik at musikk- og filmrettighetshavere ikke kommer tapende ut når flere rettighetshavere omfattes av ordningen.

Rimelig vederlag og krav i tilskuddsbrev til offentlige institusjoner 

Regjeringen skriver i kunstnermeldingen at den forventer at « … offentlege verksemder går føre og sørgjer for rimelege betalings- og arbeidsvilkår for både arbeids- og oppdragstakande kunstnarar. Kultur- og likestillingsdepartementet vil i tilskotsbrev be statleg finansierte kunst- og kulturinstitusjonar rapportere om bruk og honorering av sjølvstendig næringsdrivande kunstnarar.»

Dette må omfatte komponistene, som er grunnleggende leverandører inn i enhver konsertfremføring. Vi ber også om at alle virksomheter som i hovedsak finansieres gjennom statstilskudd underlegges strengere krav om fremføring av nyere musikk, skapt av nålevende komponister. En slik kulturpolitikk vil strekke seg helt ut til nålevende og fremtidige skapere av nye musikkverk. Etter våre observasjoner er prosentandelen nyere, beskyttet musikk som fremføres langt lavere enn hva man burde kunne forvente av institusjoner som Oslo-filharmonien og liknende.

Potensial for mer eksport av norskskrevet musikk

Filmfondet, som forvaltes av Norsk Filminstitutt, omfatter tilskuddsordninger til blant annet samproduksjoner med andre land. Incentivordningen for film og serie bidrar også til å bygge broer mellom norsk og utenlandsk filmbransje. Det finnes et mulighetsrom for å etablere nye ordninger også på musikkområdet for å stimulere til økt eksport av norske komponister, sangtekstforfattere, låtskrivere – og deres verk. Vårt svenske søsterselskap STIM har årlige utenlandsinntekter på over en milliard. Våre er på rundt 80 millioner. Det bygges broer til utlandet på grasrotnivå i det skapende miljøet, og til tross for Music Norway sitt flotte arbeid, mener vi det er et stort uutnyttet potensial ved at det mangler en samlet strategi og satsing på eksport av norske musikkskapere og – verk. Vi snakker da om rettigheter i musikkverk som brukes i utlandet og som gir inntekter tilbake til Norge. Fordi vi mener eksport i ordets rene betydning. Talentflukt til USA bør ingen ønske seg. TONO bidrar gjerne med kompetanse inn i et slikt scenario, på samme måte som vi alltid stiller vår kompetanse til rådighet overfor departementene og regjeringen.

Takk for muligheten til å komme med våre innspill.