Slik ble låta til: «E du med mæ»

Kråkesølv fra Bodø har opparbeidet seg en unik posisjon på den norske musikkscenen. Men noen ganger, som med låta «E du med mæ», kan bandets gitarist, vokalist, tekstforfatter og co-komponist Fredrik William Olsen få en fornemmelse av at musikken deres blir altfor enkel og kompatibel med P3, en radiostasjon han aldri hører på. Da må han gjøre noen grep for å kompensere for det.

Tekst: Kai Lofthus

Noen ganger sitter historiene om låter langt inne. Når TONO-Magasinet gjør research til artikler i denne spalten er det flere yngre og erfarne låtskrivere som sier at det ikke er noe å fortelle om enkelte av deres store hits. Trolig fordi teksten og musikken bare kommer. Litt det samme var det med Fredrik William Olsen i Kråkesølv da vi tok kontakt for å snakke om deres låt «E du med mæ». Men vi fikk likevel vite litt om hva som skjedde og hvordan han og resten av Bodø-bandet jobber med sin særpregede låtskriving.

«E du med mæ», som var på P3s spillelister en stund på sensommeren, ble komponert av hele bandet; Petter Waldemahr Nohr Unstad (bass/vokal), Kristoffer Magnus Nohr Unstad (gitar/vokal), Jørgen Smådal Larsen (trommer) og Olsen, som også skrev teksten. Låta er fra det selvtitulerte fjerdealbumet som ble utgitt på Jansen Plateproduksjon i vår.

– De beste låtene er ofte de som kommer kjapt, sier Olsen og legger til at denne låta ikke kom så kjapt: – Det gjelder egentlig alle låtene våre, og det er ikke så superinteressante historier om dem. Helst skal låtskrivingen bare gå av seg selv. Noen ganger må jeg bare sette meg ned og bestemme meg for å jobbe. Idéen til denne låta kom lett, men ferdigstillelsen tok litt tid.

Bruker digitale verktøy
Han forteller at han pleier å filme det han klimprer frem og spiller på gitaren, for at det skal være lettere å huske det som kommer. Da er det programmet Photobooth på Mac-maskinen som brukes, for deretter å overføre filene til telefonen. Så kommer turen til studioet og øvingene hvor hele besetningen er med på å jamme frem arrangementene. Disse blir også innspilt på telefonen slik at han kan lytte til dem på repeat hjemme.

– På «E du med mæ» er det så enkle riff at jeg husker dem lett,» sier Fredrik. Melodien til refrenget hadde jeg tidlig. Jeg har egentlig ikke tillatt meg selv å lage noe så popete tidligere, så jeg måtte legitimere det billige med en god tekst. Det var sikkert derfor den ble listet på P3, fordi det trigger noe i hodet, at man har hørt noe lignende tidligere.

P3: Suksessens paradoks for Kråkesølv
P3 og Urørt hadde stor betydning for at bandet ble kjent under by:Larm i 2009, men Fredrik sier han selv ikke hører på P3. Han understreker at han står fullt inne for låta, men sikter ikke mot at musikken deres skal tilpasses for å bli spilt på statskanalene.

-P3 har veldig stor makt i dagens musikknorge, men jeg tror man burde være veldig forsiktige med å rette seg etter hva man tenker at de vil spille. Da blir man fort en hemsko for nyskapende musikk, og man bidrar til at popmusikken stadig blir mer homogen, sier han.

Poetiske inspirasjonskilder
Tekstjobbingen kan fort ta litt tid.

– Jeg skriver ganske mye og sletter mye. Det er flaut å lese tekster jeg ikke er fornøyd med, sier han. For det kreative påfyllet pleier han å ta for seg en artist eller en forfatter om gangen, og hører eller leser alt av den artisten eller forfatteren. Joni Mitchell er blant de han setter høyt. – Og Agnar Mykle er utrolig inspirerende. Det er så mye han har skrevet som er så bra. Hver linje er poetisk. Men at han skrev så mye bra når jeg kan slite med en sangtekst er demotiverende.

Slyngstad: – Tror ikke vi har hørt det beste ennå
Avisa Nordlands musikkjournalist Rune Slyngstad har fulgt bandet fra starten og sier Bodø by var sulten på et nytt band som kunne markere seg nasjonalt.

– Oppmerksomheten rundt debutalbumet Trådnøsting var stor. Tekstene deres var full av fargerike ordspill som gjorde at man lyttet med en ekstra intensitet. Dette var med på å skape deres særpreg. Band som synger på dialekt var mangelvare da, og er det kanskje fortsatt, vil mange mene,» sier han. Det fine er at Kråkesølv ikke bare ble et blaff, men et band å regne med, og som gradvis har utviklet seg fra album til album. De to beste låtene etter min mening er den Kent-lignende og svært så melodiøse Sjalusien som driv dæ, og den hektende og supre P3-hiten Ikke rart vi blir sprø. Kråkesølv har vist vei for mange andre band og artister fra Bodø. Nå er det kult å synge dialekt. En av dem som er mest inspirert av Kråkesølv er nok artisten Lamark, som ga ut sitt debutalbum tidlig i høst. Det fine er at bandet viser utholdenhet og utvikling, og jeg tror ikke at vi har hørt det beste fra dem ennå.

Wimp: https://wimp.no/wweb/track/26163548
Spotify: http://open.spotify.com/track/1VfN0Il1uDzWHUZWLnumUS
Facebook: https://www.facebook.com/krakesolv