Denne månedens medlemsintervju på TONO-nytt er med det oppadstormende post-metalcore-bandet Fixation. Les saken og få svar på hvorfor metallpublikummet er det beste publikummet.
/ 03/06/2022 / Kristian DugstadHvem er Fixation og hvorfor skal vi høre på dere?
– Fixation er et post-metalcore band med store pompøse produksjon og hardtslående gitarer/rytme seksjon. Om man er fan av et grandiost lydbilde, ærlige og brutale tekster og melodiøs heavy rock, så er vi nok Fixation noe man burde høre på. Vi føler også at det ikke er så mange band som gjør akkurat det vi gjør i Norge akkurat nå.
Hva er den musikalske bakgrunnen deres?
– Vi kommer alle fra forskjellige musikalske bakgrunner, men Fixation er nok preget av de fellesnevnerne vi har. Alle har vokst opp med rock og metall, og selv om det er fra forskjellige deler av spekteret, så har vi funnet vårt krysningspunkt i band som Bring Me The Horizon, Architects, Muse, Thirty Seconds To Mars og Nothing But Thieves.
Dere er aktuelle med ny musikk – More Alive – utgitt i slutten av mai. Hvor stas er det å kunne dele nye låter med publikum?
– Denne låten har vi ventet lenge med å slippe. Det har vært en lengre prosess enn vi er vant til, så det å endelig få dele den med publikum har vært helt fantastisk. Vi alle har gledet oss veldig til å dele spesielt denne, siden vi føler det er en låt vi virkelig har lagt mye av oss selv i. Responsen har også vært utrolig fin og har gjort ventetiden verdt det.
Som opphavsrettsorganisasjon er vi i TONO naturlig nok veldig opptatt av låtskriving. Hvordan skriver dere musikk i Fixation?
– Vi skriver veldig mye sammen. Som regel kommer noen med en idé, et riff, en topline eller en lyd også prøver vi å skape noe ut av det. Tekstene er alle skrevet av vokalist Jonas Hansen, men blir alltid drøftet med resten av medlemmene, der de enten godkjenner eller kommer med alternativer. Vi skriver også all musikken i en studiosituasjon, det er som regel rundt en mac med instrumenter tilgjengelig.
På den seneste utgivelsen More Alive er alle tre låtene skrevet av vokalist Jonas. Hvordan fungerer det i praksis når én av dere har med låter inn i bandet? Er de ferdige ned til siste riff, eller arrangerer dere i felleskap?
– Det er tekstene som er skrevet av Jonas Hansen. Idéene på akkurat disse låtene har også startet i en idé som han har kommet med, men har som regel tatt en helomvending når resten av bandet får jobbet videre med den. Ingen låter er helt ferdigskrevet når de blir presentert for bandet, alle jobber sammen om arrangement og produksjon og ender til slutt opp med et produkt som har en del av hver enkelt.
Hva inspirerer dere? Hvilke tematikker opptar dere?
– Det lyriske universet vi har skapt er veldig inspirert av dagens samfunn. Vi tar gjerne opp temaer som omhandler nåtidens problemer og hvordan vi selv mener ting burde være. Urettferd, klimakrisen, psykisk helse og maktmisbruk er temaer som går igjen. Man ser på nyhetene at det skjer så mye grusomt i verden og får en trang til å ville skrike ut om det.
Har dere utstyr eller verktøy som er uunnværlige i prosessen?
– Vi jobber alltid i en DAW som Logic eller Pro Tools. Vi er et veldig produksjonsbasert band og jobber mye med synther og atmosfæriske lyder. Men vi har alltid instrumentene tilgjengelige og bruker de når vi føler det trengs. Et annet viktig verktøy er kaffe, går nesten ikke an å jobbe uten.
Mens det i populærmusikk har normalen at musikk skrives på sessions med mange låtskriver, finnes det kanskje fortsatt en viss konvensjon om at metall- og rockeband skal skrive musikken sin helt selv. Kunne dere være åpne for å samarbeide med utenforstående om musikk?
– Vi mener at å samarbeide med eksterne musikere bare tilføyer noe til prosessen som ellers ikke hadde vært der. Man kan alltid få noe ut av å samarbeide med andre, da blir man heller ikke låst på en idé som ikke føles ut som den går noe sted. Vi hadde en veldig positiv opplevelse med dette da vi dro på en låtskrivingscamp som var arrangert av Indie Recordings. Der ble vi delt opp i grupper med mennesker vi aldri hadde jobbet med før og endte opp med en håndfull utrolig gode låter.
Dere er alle medlemmer av TONO, og har vært det i mange år. Hvor bevisste er dere på rollene som komponister og sangtekstforfattere, og opphavsretten deres?
– Vi er veldig bevisst på våre rettigheter. Fler i bandet har hatt utdanning som har involvert bransjekunnskap og da spesifikt rettigheter. Det er viktig at de musikerne som har vært involvert i prosessen får igjen for det harde arbeidet de har gjort.
Hvilken rolle spiller TONO-medlemskapet i musikkarrieren?
– Det er veldig fint å vite at når musikken vår blir spilt rundt omkring i verden, så er det noen som håndterer de pengene som skal tilbake til oss uten av vi trenger å gjøre en stor jobb for å få det til. Det er alltid en veldig positiv bonus når TONO-pengene tikker inn i kassa. Det er også fint å vite at det er noen som annerkjenner kunsten som hardt arbeid og at vi musikere får muligheten til å kunne jobbe med det som en faktisk karriere.
De siste månedene har dere spilt en rekke konserter i Norge, og dere er et aktivt liveband. Hvor viktig er konsertvirksomhet for dere?
– På scenen er nok der vi føler oss mest hjemme. Å opptre live er så givende på mange måter, man får den umiddelbare kjemien med publikum og man får muligheten til å formidle låtene på en mye mer ærlig og ekte måte. Det har vært fantastisk å spille så mye i år og vi håper bare på mye mer av det fremover.
Alle som har vært på en metallkonsert vet at metallpublikumet er det beste publikummet. Hvorfor det, tror dere?
– Metallpublikumet kan kanskje se skumle ut, men det er de søteste menneske du noen gang kommer til å møte. Kanskje det har noe med at man får ut frustrasjon ved hjelp av musikken? Vi har i hvert fall erfart at det publikummet er utrolig støttende mot artister/band de liker, men også til sine medpublikummere.
Hva er det morsomste dere har opplevd ute på tur?
– Det morsomste med å reise og spille er jo alltid å få spille foran nye mennesker og oppleve den genuine reaksjonen de har til musikken vi spiller. Å få møte de etterpå og høre hvordan vår musikk har en del av deres liv er helt utrolig, den beste følelsen i verden.
For noen uker siden spilte dere på bransjefestivalen The Great Escape i Brighton. Der hadde også TONO gleden av å møte dere på et bransjearrangement. Hvilken verdi opplever dere at denne type arrangementer i inn- og utland har?
– Disse arrangementene gir oss en mulighet for å eksponere oss for et internasjonalt marked. Det var en helt fantastisk opplevelse, både det å få spille for så mange nye mennesker, men også å få møte mange interessante mennesker innenfor bransjen. Det setter jo også bandet litt mer på kartet, som vi mener bare har en positiv effekt for veien videre.
Hva er karrierehøydepunktet så langt?
– Det har vært mange høydepunkter, men det å faktisk få musikken sin spilt på selveste BBC Radio 1 opptil flere ganger, må nok være en barndomsdrøm som har kommet i oppfyllelse. Vi fikk også vite av radiovert Daniel P. Carter at Jordan Fish (Keyboardist/Låtskriver i Bring Me The Horizon) hadde sendt han en melding etter låten vår «Claustrophobic» ble spilt og spurt hvilket band det var, det var en ganske utrolig melding å få.
Kan dere dele deres største musikkopplevelser som lyttere?
Jonas: – Min største musikkopplevelse som lytter er veldig vanskelig å velge, men for en nevne en så må det nok være da jeg sto første rad på The Killers i Telenor Arena. Det er et band som har betydd så utrolig mye for meg både personlig og musikalsk, den følelsen av å høre og se de låtene bli spilt live var en drøm.
Martin: – Veldig vanskelig spørsmål, men hvis jeg må velge et øyeblikk som skiller seg ut så må det være når jeg så Metallica da jeg var 15, bare fordi jeg aldri hadde sett noe sånt før og jeg kunne alle sangene.
Gi oss et lyttetips: Norsk musikk dere hører mye på om dagen?
– Vi ville anbefalt å høre på Atena, Hammok, Halcyon Days, Vaarin, LÜT, bare for å nevne noen.