Unni Wilhelmsen er udiskutabelt en av landets største singer-songwriters. Gjennom 25 år har hun fått publikum til å, som hun sier det selv: – Grine mens jeg synger og le mellom låtene.
/ 12/01/2022 / Kristian DugstadDet er et kvart århundre siden Unni Wilhelmsen begynte sin karriere som artist og låtskriver. Gjennom 25 år har hun etablerte seg som en av Norges største singer-songwriters, utgitt ni album og spilt 2500 konserter.
Da reisen begynte var det langt i fra glamour og stjernedryss.
– Jeg møtte opp på hver eneste åpen mikrofon og låtskriver-kveld i Oslo. Jeg var fryktelig amatør, og ikke akkurat noe sjarmtroll. Men jeg fortsatte å henge nesten notorisk på steder som Smuget i et år.
Se videointervjuet med Unni Wilhelmsen lenger nede i saken.
Standhaftighet betalte seg for Wilhelmsen.
– Det var vel noen som hørte noe i låtene som folk bet seg merke i. Etter å hørt musikken min sladret Finn Bjelke til Ole Idolet Evenrud, som hadde fått seg jobb i platebransjen. Jeg ble invitert til et møte, og ble tilbudt kontrakt på flekken, etter å ha spilt en kassett med fire låter, forteller hun.
Gjennombruddet kom allerede i 1996 med debutplata To Whom It May Concern. Albumet solgte til gullplate og skaffet den ferske artisten to Spellemannpriser; Årets kvinnelige artist og Årets album.
– Jeg husker jeg måtte fighte litt for å få den jeg ville ha som produsent. Det var ikke så mange som visste hvem Bugge Wesseltoft var. “Men nå har nå jeg bestemt meg for det”, sa jeg. Også ble det sånn. Resten er vel historie.
Wilhelmsen har vært TONO-medlem like lenge som hun har vært artist. Faktisk helt siden 1995. Så er også låtskriving i kjernen av hennes karriere.
– Som god låtskriver mener jeg man skal kunne uttrykke noe som er allmenngyldig på en ny måte. Når jeg skriver skal det høres ut som at ethvert ord ikke kunne være et annet. Samtidig som jeg er kompromissløs når det kommer til budskapet. Jeg tar ingen snarveier.
Akkorder og noter har aldri spilt noen stor rolle i Wilhelmsens komponistgjerning. Et godt gehør og emosjonell resonans er viktigere verktøy i hennes låtskriving.
– Jeg har veldig mye sensitivitet på hvilket instrument jeg spiller på. En akkordprogresjon kan få et helt annet uttrykk på en nytt instrument. Det er litt kokett å si det sånn, men jeg føler at det ofte er instrumentet som bestemmer hvordan en sang skal bli.
Det er en lang reise og mye suksess mellom en åpen scene i Oslo på 90-tallet og Wilhelmsens karriere i dag. Men glamour har hun aldri traktet etter. Med omtrent 100 konserter i året er musikklivet fortsatt hardt arbeid.
– Jeg kjenner det norske publikummet ganske godt. Enten det er toppsjefer eller folk i en bitteliten bygd, vet jeg nøyaktig hva jeg skal gjøre.
100 konserter i året gjennom 25 år blir 2500 gjennom karrieren til nå. Ofte står hun helt alene på scenen. Da er en av hennes viktigste oppgaver å skape variasjon.
– Hvis du spiller kassegitar og alle låtene dine går i et visst tempo, med en viss energi, kommer folk til å bli utålmodige uansett hvor god du er. Jeg varierer mellom ulike gitarer, piano, norsk og engelsk, nye og gamle egne sanger og cover-låter.
– Også gjør jeg noe jeg vet at jeg er veldig god på: Å få folk til å grine mens jeg synger, og le mellom låtene.
