Skattedirektoratet har bestemt at vederlag TONO, Gramo, IFPI og Norwaco oppkrever er å anse som omsetning etter merverdiavgiftsloven. Her kan du lese om bakgrunnen for at TONO har blitt registrert i merverdiavgiftsregisteret.
/ 25/11/2021 / Willy MartinsenMerverdiavgift i møte med kollektiv forvaltning og vederlagsoppkreving har vært gjenstand for diskusjon, evaluering og dialog med skattemyndighetene både i TONO og i andre forvaltningsorganisasjoner ved en rekke anledninger, helt tilbake til momsreformen i 2001.
Det har over en tid vært dialog mellom skattemyndighetene og Gramo, Norwaco, IFPI og TONO med henblikk på å få en viktig avklaring av den avgiftsmessige håndteringen av vederlag som våre organisasjoner oppkrever på vegne av ulike rettighetshavere. Dialogen har kommet på initiativ fra organisasjonene selv fordi tolkningen av regelverket har vært uklar. Merverdiavgiftsregelverket er ikke tilpasset kollektiv oppkreving av denne typen vederlag. Usikkerheten har vært uholdbar både for organisasjonene og med hensyn til medlemmers risiko for etterberegning fra skatteetaten ved manglende oppkrevd merverdiavgift.
TONO har også tidligere tatt initiativ for å møte disse utfordringene. Vi kom i 2019 så langt som å registrere oss i merverdiavgiftsregisteret, men valgte å trekke registreringen blant annet av hensyn til usikkerhet om et sentralt svar fra Skatteetaten var forankret på høyt nok nivå. Vårt arbeid har etter dette har foregått i samarbeid med Gramo og Norwaco og til dels IFPI gjennom vår felles advokat Are Fagerhaug i Selmer.
Merverdiavgiftloven fastslår i §3-7 (4) at opphaverens omsetning av egen opphavsrett er unntatt merverdiavgift. TONO forvalter rettighetene til mer enn 37 000 medlemmer og flere millioner opphavere tilhørende søsterselskaper av TONO i andre land, og i vår medlemsmasse finnes både privatpersoner, enkeltpersonforetak og aksjeselskaper. Noen er merverdiavgiftspliktige, andre ikke. TONO har hele tiden hevdet at avregning til privatpersoner og enkeltpersonforetak er avklart slik TONO har praktisert det. Kunst og kultur knyttet til opphavsrett er derimot avgiftsfritt kun dersom det går direkte til opphaver eller opphavers enkeltpersonforetak.
Det har vært en betydelig grad av usikkerhet knyttet til avregningene til AS-er. Det begynte for noen år siden å komme signaler om at vår tolkning av regelverket kanskje ikke holdt mål når det gjaldt utbetalinger til andre enn privatpersoner og enkeltpersonforetak. Medlemmer av Gramo fikk bokettersyn som aktualiserte tematikken. TONO erkjente at TONO-medlemmer med aksjeselskaper ville kunne havne i et økonomisk uføre ved bokettersyn dersom en fortolkning av merverdiavgiftsreglene gikk imot TONOs tolkning. Også TONO som selskap kunne risikere å måtte betale moms tilbake i tid dersom TONOs fortolkning viste seg å være feil. I et slikt scenario ville det kunne være snakk om beløp i mange titalls millioner-klassen. En slik risiko kan ikke TONO ta.
Gjennomgangen med skatteetaten har avklart at nærstående rettigheter, som forvaltes av Gramo, skal anses som avgiftspliktig omsetning, og at oppkreving for deler av TONOs medlemsmasse er merverdiavgiftspliktig.
Kollektive forvaltningsorganisasjoner baserer oppkrevingen av vederlag på kollektive blankoavtaler. All musikken organisasjonen har til forvaltning tilbys samlet gjennom en blankotillatelse – til kringkastere, strømmetjenester, konsertarrangører, frisører som har på radio i bakgrunnen i salongen og så videre. Det er ikke en individuell lisensiering, den er kollektiv.
Slik Norwaco, Gramo, IFPI og TONO oppfatter det er det ikke mulig å oppkreve merverdiavgift i overenstemmelse med konklusjonene som er gitt av Skattedirektoratet, når oppkrevingen skal skje på vegne av rettighetshaverne og basert på rettighetshavers avgiftsstatus. Dette henger sammen med at det ikke er mulig å identifisere den enkelte rettighetshavers vederlag ved fakturering til den enkelte kunde. I tillegg vil det ikke være praktisk mulig å spesifisere og identifisere rettighetshavere og rettighetshaverens merverdiavgift overfor hver enkelt kunde og videreføre denne til rett rettighetshaver.
Organisasjonene har som følge av dette utarbeidet og sendt inn forslag til nytt regelverk, med en frivillig registreringsordning i Merverdiavgiftsregisteret som skal gjelde for organisasjoner som oppkrever vederlag etter åndsverkloven kollektivt på vegne av flere rettighetshavere.
Med de avklaringer som er gjort fra skatteetaten, har TONO vurdert det slik at den eneste måten TONO kan gjennomføre kollektiv oppkreving i overenstemmelse med regelverket på, er at TONO oppkrever alt kollektivt vederlag i eget navn med merverdiavgift. Det er bakgrunnen for at TONO nå har blitt registrert i merverdiavgiftsregisteret og vil starte oppkreving av merverdiavgift fra 1. januar 2022. TONO er fortsatt i dialog med skattemyndighetene om dette, men fant det naturlig å varsle kunder og medlemmer når registreringen i merverdiavgiftsregisteret var gjennomført og akseptert.
De fleste av TONOs medlemmer berøres ikke av endringen, fordi flertallet av medlemsmassen består av medlemmer som får inntektene som privatpersoner eller enkeltpersonforetak. Disse får avregning som før. For andre betyr endringen at man får utbetaling av moms med TONO-avregningen, og minst like viktig: klarere retningslinjer og forretningsmessig forutsigbarhet.
For TONO som selskap innebærer endringen både muligheter og bekymringer. Det er naturligvis positivt at vi kan få MVA fradrag, men det har ikke vært noe motiv. Vi er naturligvis glade for at dette kan bety klarere rammebetingelser for medlemmene.
Men vi har også noen bekymringer knyttet til kundesiden.
Fordi selv om endringene ikke får store praktiske eller økonomiske konsekvenser for mange av TONOs kunder, vil de likevel merkes godt hos konsertarrangører, lokalradioer og andre som ikke er merverdiavgiftspliktige eller som bare har delvis fradragsrett for merverdiavgift. For disse betyr 25 prosent moms at TONO-vederlaget blir merkbart dyrere. Dette bekymrer oss på flere måter, ikke minst etter dialog med blant annet Norsk Musikkråd som representerer mange innen dette feltet.
Vi tror endringen kan føre til at mange virksomheter i musikk-Norge som per i dag ikke er registrerte i momsregisteret nå vil vurdere å bli det. Vi mener tiden er moden for å innføre kulturmoms. Den bør være så lav som mulig. I Sverige er den til sammenlikning på 6 prosent.
TONO er allerede i gang med en dialog med myndighetene om dette. Vi vil ha samtaler med relevante departementer slik som Kulturdepartementet, Næringsdepartementet og Finansdepartementet der vi i samarbeid med andre organisasjoner vil kjempe videre for en lav kulturmomssats.
Vår oppfordring til myndighetene er at arbeidet med kulturmoms igangsettes så raskt som mulig. Dette vil begunstige alle parter i denne næringskjeden.
Mvh Cato Strøm
adm. direktør i TONO