For et drøyt år siden fikk hip hop-entusiasten Andreas Nesteby Obrenovic seg Instagram. Nå er han rapper med Tommy Tee på beaten. Hils på Unge Obi.
/ 22/10/2021 / Kristian DugstadDet som begynte med korte humoristiske videoer som harselerte med kontrasten mellom Obrenovics kjærlighet til rap og hans ordinære liv resulterte i et samarbeid med Tommy Tee og en vaskeekte EP på rekkordtid.
Du er sikkert snart lei av å fortelle historien om veien fra insta-sketsjer til utgivelse med hele Norges hip hop-gudfar, Tommy Tee. Men vi må spørre allikevel, hvordan ble Andreas Nesteby Obrenovic, miljøterapeut i begynnelsen av 30-åra, til Unge Obi?
Det skjedde vel litt sånn over natta. Jeg hadde en gammel Nokiatelefon i flere år før jeg til slutt måtte gi etter for press fra kompiser om å skaffe meg en smarttelefon og sosiale medier. Pluss at jeg følte meg ganske ensom med Nokiatelefon faktisk. Det er ekstremt lite aktivitet på den. Så da ble det iPhone!
Det var vel egentlig en tanke bak Instagramprofilen min fra starten. Jeg ønsket ikke å dokumentere livet mitt dag for dag, som veldig mange gjør, noe som resulterer i fryktelig mange bilder og videoer av mat for eksempel. Snork. Jeg ville heller prøve å gjenspeile personligheten min gjennom korte videosnutter. På det tidspunktet kjente jeg alle følgerne mine personlig, så typ 120 stk eller noe. Det var aldri noe mål å «gå viralt», jeg la ut ting for å kødde med kompiser og familie. Alle rundt meg vet at rap er en stor del av meg, så det måtte jo bli en video på det og.
Da skrev jeg en rap om en kjøkkenmaskin og baking. Bakgrunnen for det var at jeg hadde hørt Pop Smoke – Dior (rest in peace) på repeat i noen uker og tenkte, hm. Han rapper jo egentlig bare om et merke. Det er jo nesten som en reklame. Er det legit å rappe om hva som helst av gjenstander så lenge det er dyrt? Hvis klær er greit, hvorfor ikke kjøkkenmaskiner? Så da ble det en liten videosnutt på det.
En kompis av meg, som også er rapper, la det ut på sin story som igjen ble plukket opp av Marius i YLTV. Så det var nok gjennom deres kanal Tommy så det. Han skrev til meg i DM og spurte om jeg hadde musikk han kunne spille på radio, noe jeg var milevis unna. Jeg hadde null erfaring med studio og hadde ikke så mye tekst jeg var fornøyd med heller. Men akkurat det ga meg en liten boost. Så de påfølgende ukene skrev jeg så det sprutet og la ut noen flere snutter med rap. Etter to-tre videoer inviterte Tommy meg bare i studio og sa vi måtte gjøre noe sammen.
Jeg trodde vi bare skulle lage en låt. Men Tommy mente det måtte bli et prosjekt, noe jeg er veldig glad for at han pusha meg på. Jeg er stor fan av albumformatet eller EP-prosjekter, og hører selv på helhetlige prosjekter i større grad enn hits og singler.
Jeg ble for øvrig også kontaktet av produsent og rapper JNS, noe som resulterte i låta Slick Rick på hans album Pandemivinter.
Kort fortalt er konseptet i videoene dine på Instagram at du samtaler med en mentor-versjon av deg selv, som skal lære deg å bli rapper, med alt det som følger med. Uavhengig av det som fulgte, må du ha hatt et stort kreativt overskudd. Hvor tar du ideene fra?
Tja, akkurat det konseptet var vel bare noe som falt veldig naturlig. Jeg har prøvd å skrive en del knallharde bars, noe jeg elsker. Men har følt at jeg ikke klarer å levere det med like stor troverdighet som andre. Så da ville jeg heller prøve å la usikkerheten min skinne litt igjennom.
Mentoren(bak kamera) og jeg (foran kamera) i videoene er ment å belyse min indre dialog. Litt som en djevel og en engel på hver skulder. Han vil prøve å tøffe meg opp og gjøre meg klar for det maskuline raplivet, mens han foran kamera skal fremstå litt naiv og usikker til hele fremgangsmåten. Videoene ble jo fra mentorens side en slags liste om hva som er viktig å ha med i en raplåt da. Eller hvordan en rapper tradisjonelt sett skal/bør fremstå.
Saken fortsetter under bildet.
Sånn generelt sett, har jeg alltid vært flink til å underholde meg selv. Veldig glad i å lære meg nye ting, jeg er ganske nysgjerrig. Jeg sitter ikke inne med et enormt kreativt overskudd men jeg har vel ikke vært førstemann til å vise frem ting jeg liker å drive med.
Det kan være en akilleshæl for satire at den ikke holder like høy kvalitet som det det harselerer med. Dette er ikke en felle du har gått i. Du har dyp innsikt i sjangeren, en sylskarp penn og gode tekniske ferdigheter. Hvor viktig var det for deg musikken din faktisk skulle holde høy kvalitet, da du begynte å lage videosnuttene?
Takk! Det betyr mye. Det var jo aldri noe mål å kødde med selve sjangeren. Det er jo min sjanger. Jeg har hørt på rap omtrent 24/7 i over 20 år liksom. Det er mange forskjellige innfallsvinkler til å like rap. Min har alltid vært det tekstlige, særlig rim og metaforer. Jeg nørder skikkelig på det. Elsker rap som klarer å pakke mange forskjellige betydninger og rim inn i samme setning. Med den innfallsvinkelen kan jeg høre på et album i et helt år og likevel oppdage nye ting. Jeg kjenner ingen som er like interessert i det som meg, så jeg pleier å se på reaction-videoer på youtube der folk reagerer til sanger jeg hører mye på for å se om de catcher de samme barsene som meg. Da føler jeg liksom at vi deler det øyeblikket i sangen. Haha, det hørtes litt trist ut.
Så akkurat det var ganske viktig. Jeg ville at de som driver med rap skulle høre at jeg har prøvd å legge ned et stykke arbeid og ikke bare avskrive det som en dårlig parodi. Nå er det ikke alle i miljøet som har den samme tilnærmingen til tekst som meg, men jeg vet at det tekstlige fortsatt står ganske sterkt i hip hop, og at det faktisk har fått en ordentlig oppsving de siste årene.
Med den åpenbare teften du har, blir det naturlig å spørre, hvorfor har du ikke gjort dette tidligere?
Jeg tror jeg har følt at det ikke har vært bra nok. Skrev litt rap allerede på ungdomsskolen, da kompisen min Mats ble rapper i gruppa Bankmenn. Jeg synes jo den gjengen var dritkule, særlig Mats, Lars Rubix og Phil T Rich aka Arif. Jeg var vel mer sjenert fotballnørd på ungdomsskolen og så virkelig opp til selvtilliten de gutta hadde. Det jeg skrev på det tidspunktet var jo helt elendig. Jeg tenkte vel at enten må jeg bli som dem for å rappe eller så må jeg finne noe annet å skrive. Det resulterte i at jeg en del år senere snubla inn i Slampoesimiljøet i Oslo. Holdt på med det i noen år før jeg gikk litt lei det alvorstyngede formatet og jeg følte at jeg ikke passet helt inn i miljøet. Så jeg begynte å leke litt med bars igjen. Men når jeg ser tilbake nå, skulle jeg ønske jeg begynte tidligere. Kanskje litt derfor det ble Unge Obi som rapnavn også, dette er noe den unge Obi burde gjort.
Det faktum at du har Tommy Tee gjør kanskje spørsmålet overflødig, men opplever du at norsk hip hop tar deg på alvor? Er det selvironi i miljøet?
Det er masse! Og mye mer humor enn man tenker over, både internasjonalt og her i Norge. Kjartan Lauritzen og B-Boy Myhre for eksempel, masse humor og selvironi. Jeg har også blitt kjent med Mae, som har vist meg at det kan være mye humor i selve leveringen. Der er han en champ! Ekte legende.
Jeg har kanskje bare valgt å la usikkerhet og selvironi skinne enda litt tydeligere igjennom. Pluss at jeg muligens ironiserer mer overfor selve sjangeren.
Opplever absolutt å bli tatt på alvor. Jeg er jo helt fersk og har masse å lære, men jeg føler jeg har kommet inn med et ålreit utgangspunkt. Både jeg og Tommy var litt i tvil i starten om hvordan det skulle bli tatt imot. Men det har bare vært positivt, både fra miljøet og andre fremmede, mange DMs. Hehehe. Masse flammer i kommentarfeltet, folk er pyromaner. Sikkert også mange som synes det er døvt men de har i hvert fall ikke gitt lyd foreløpig.
Samtidig som du spøker med penger, damer, beefs og MC-name-trender, er det en god dose selvironi fra din egen side også. Hvor henter du inspirasjonen når du skriver tekster?
Rent tematisk henter jeg inspirasjon overalt. Jobben som fysioterapeut/miljøterapeut/pleieassistent, vanlig hverdagsliv, personlige forhold, populærkultur, bøker osv. Henter også en god dose inspirasjon fra andre rappere. Særlig på det tekniske, hvordan andre bygger opp et vers. Der føler jeg at jeg har masse å lære. Jeg prøver å utfordre meg selv til å skrive nye type ryhme schemes, samtidig som jeg prøver å slippe litt tak i det og. Jeg vil ikke bli en sånn lyrical miracle. Det blir litt overkill. Tommy lærte meg verdien i å ikke pirke alt for mye i teksten i etterkant. Men å stole på at man har et sterkt nok grunnlag til å være fornøyd med det man kommer på.
Det er så mye som kan bli til tekst. Man trenger ikke å rappe om det samme som andre bare fordi det er trendy. Det er vel rekordmye rap i omløp i Norge om dagen, men fortsatt mye som ikke er satt ord på.
Saken fortsetter under videoen
Tror du, at du ved å sette ord på dine følelser, også appellerer til oss mindre tøffe typer, som i likhet med deg lever vanlige liv, og som liker, men kanskje ikke klarer å relatere seg til hip hop-universet?
Både og. Noe av grunnen til at jeg hører på rap er at jeg får et avbrekk fra A4-hverdagen min. Føler meg som en maskin når jeg setter på Benny The Butcher eller Freddie Gibbs på gymmen liksom, jeg relaterer ikke nødvendigvis til dopdealing og drap. Da vil jeg bare føle meg sterk og kul. Så det er vel kanskje situasjonsbetinget. Men det hadde jo vært kult å fungere som et slags bindeledd mellom A4-livet og traplivet da. Haha.
Jeg har hatt et mål siden videregående å få kompisen min Christian til å begynne å høre på rap. En helt vanlig fyr, liker stort sett bare gitar og fin vokal. Så det ligger litt i bakhodet at jeg vil at typer som han skal kunne like det og. Jeg er nok ikke favorittartisten hans men jeg tror han hører på meg.
Kan du se for deg å skrive låter der humor ikke sitter i førersete i framtiden?
Absolutt! Prosjektet med Tommy var på en måte bare for å dyppe tåa i vannet. Sjekke tempen liksom. Jeg er ironisk som type også privat men jeg er ikke endimensjonal, så jeg håper ikke jeg har lagt opp til at alle forventer ren humorrap hver gang. Jeg har egentlig bare lyst til å være kreativ og, i større grad enn før, vise det frem. Det går i en del brautende og skrytete rap om dagen!
Kan du fortelle om prosessen da Tommy tok kontakt? I hvor stor grad var du involvert i det instrumentale?
Jeg trodde første møte med Tommy skulle være litt skummelt. Ante ikke hva jeg gikk til, så jeg var litt nervøs på forhånd. Men så fort han åpnet døra i studio følte jeg meg velkommen og alt føltes bare helt naturlig. For en fyr! Jeg trodde for eksempel at jeg skulle choke på rappinga. Men det gikk nærmest av seg selv.
Han spilte et knippe beats for meg. Jeg sa stopp ved beaten til det som ble «jeg er rapper nå», begynte å rappe noe jeg hadde skrevet tidligere i uken. Jeg har alltid likt å være godt forberedt så jeg kom med en nesten ferdig tekst første gang. Tror vi spilte inn vokalen på to-tre takes.
Så møttes vi en gang i uka de påfølgende 4-5 ukene og spilte inn 1 låt hver gang pluss intro og outro. Da hadde jeg noen intense uker med en del doble vakter på jobb og skriving på natta i ukene mellom hvert møte. Gikk rundt som en Zombie. Og da vi var ferdige var det på´n igjen med å lage musikkvideo, som jeg lagde selv og redigerte i en veldig enkel app på iPhone. Det tok tid!!
Vi hadde hele tiden en dialog på det instrumentale. Vi tok jo utgangspunkt i beats han hadde, men han har hele veien vært ekstremt lett å samarbeide med. Vi var ærlige begge to på hva vi likte og ikke likte.
Hele Unge Obi har skjedd utrolig fort, og ikke minst i en meget spesiell tid. Nå som ting åpner opp, kunne du tenke deg å gjøre mer ut av artistkarrieren? Får vi se deg på en scene?
Spektrum x10 i 2024 lessgooo. Neida, akkurat der er jeg litt ambivalent. Jeg sliter litt med å definere meg som artist. For meg er det et kvantesprang mellom å være rapper og artist. Jeg ser på det som to forskjellige produkter. Hvorav det ene – live, er et produkt jeg ikke har fått tid til å utvikle. Jeg forstår jo at man bare må begynne et sted for å bli god. Men hvis jeg skal gjøre det vil jeg jo at det skal være bra. Ikke bare Unge Obi som viser frem låtene sine. Men samtidig er jeg nysgjerrig på å utforske nye sider av meg selv.
Men ja, jeg kommer til å fortsette å rappe. Jeg vil gi ut låter, album, musikkvideoer, digitalt content og mer. Så foreløpig ser jeg på meg selv som digital artist som er i startgropa og er litt nysgjerrig på livescenen.
Selv om du er blitt «rapper nå», håper jeg at instagram-kontoen lever videre. Vi gleder oss til mer musikk!
Rett rundt hjørnet! Forhåpentligvis. Instagram-kontoen lever videre, det kan gå litt tid mellom hver post men det er fordi det er en overskuddsgreie. Siste tiden har det vært mest skriving.
