Det åpnet seg en ny verden for Bergensartisten Hedda Mae da hun begynte å skrive låter. Torsdag og fredag spiller stjerneskuddet på by:Larm.
/ 27/02/2020 / Kristian DugstadHvem er Hedda Mae?
En energisk 21 år gammel Bergensjente med et tempo som av og til er litt for høyt. Digger musikk. Digger enda mer å spille den live. Og skrive den!!
Hvorfor Mae? Hva betyr navnet?
Jeg heter jo egentlig Hedda Aalvik Grønhaug, hvilket ikke er superfengende- og vanskelig å uttale. Hehe. Mae er hentet fra en slektning til manageren min. Nå føler jeg det er en del av mitt ekte navn.
Fortell om den musikalske bakgrunnen din?
Jeg har alltid drevet med noe relatert til musikk. Tidligere har jeg blant annet vært innom klassisk piano og kor. Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg introdusert for «Lipstick music»- et kulturtilbud der jenter ble satt sammen i band. Det var da jeg virkelig fant tryggheten på scenen. Videre begynte jeg å ta sangtimer hos Myrna Braza, som introduserte meg for låtskriving. Da var jeg vel rundt 17 år. Siden da har det egentlig rullet og gått. Jeg har vokst opp med mye musikk i heimen, noe jeg er veldig glad for – jeg har sittet mye og diskutert låter med faren min. Jeg er nok imidlertid den eneste i familien som driver med musikk i den grad jeg gjør det nå.
De siste månedene har du spilt på Vill Vill Vest og Trondheim Calling og nå står by:Larm for tur. Hva betyr det å bli booket til de store norske bransjefestivalene for en artist i begynnelsen av karrieren?
Wow, ja! Det er skikkelig stas. Forhåpentligvis kan det bidra til at flere kan få øynene opp for prosjektet. For mange blir jo bransjefestivalene et viktig springbrett for veien videre, så jeg er veldig spent på responsen vi får etter by:Larm. Uansett er det en kjempekul greie – som gir en betydelig eksponering i en tidlig fase.
Forrige fredag slapp du din første singel som Hedda Mae «Pride Goes Before A Fall». Hvordan var det?
Det var veldig rart. Og gøy. Og skummelt. Men mest gøy!!
Var det nervepirrende å gi verden et førsteinntrykk av soundet ditt?
Absolutt! Nå har jeg holdt på så lenge uten at folk egentlig har visst hvordan prosjektet har hørtes ut – så det er veldig rart å plutselig slippe det ut i verden. Og ihvertfall Pride Goes Before A Fall som jo er en ganske spesiell låt. Men jeg har fått veldig mange hyggelige tilbakemeldinger, så det er utrolig kjekt!
Saken fortsetter under videoen.
Det virker som du er glad i leke med vokalen. Man hører det både i «Pride Goes Before A Fall» og i studio-vlogene dine på YouTube. Hvordan skriver du en topline? Er du glad i å eksperimentere?
Yes I am! Jeg pleier å jamme frem en topline til et instrument, og det pleier jeg å bruke en god stund på – er veldig glad i å eksperimentere!
Jeg vil påstå at debutsingelen er funky og høyst dansbar. Hvordan vil du selv beskrive musikken? Er du sjangerbevisst?
Kjekt å høre! Som gøy, retro og sassy pop 🙂 Hmm, nja. Jeg vil si det er et slektskap mellom låtene, men jeg prøver fortsatt å holde dører åpne og utfordre sjangerne. Jeg har ikke lyst å binde meg for mye til en bestemt sound. Jeg synes det er dritkult med artister som har satt seg i en posisjon der de plutselig kan gi ut en EDM låt, når forrige singel var en 70s ballade- uten at folk hever et øyenbryn.
Hva fikk dere til å begynne å skrive musikk?
Det var Myrna Braza, sanglæreren min på daværende tidspunkt, som introduserte meg for låtskriving. Det åpnet en ny verden for meg. De første årene satt jeg foran pianoet og skrev alene (som jeg gjør fortsatt), men nå i det siste har det blitt mest låtskriving i sessions med andre produsenter.
Hva inspirerer deg?
Jeg blir inspirert av å dra på konserter og å høre på artister jeg digger, eks Anderson .Paak og Bruno Mars. Skrivemessig henter jeg inspirasjon fra hendelser i hverdagslivet. Om det er noe som gjør meg glad/sint/trist, et eller annet som får meg til å føle noe annet enn jeg vanligvis gjør.
Hvor og hvordan skriver du?
Jeg skriver enten foran et piano hjemme eller i studio. Jeg har jobbet veldig mye med produsent Benjamin Giørtz det siste året, og han har vært med i så og si alle Hedda Mae låtene. Så da har det blitt en del skriving på Tanken i Sandvika. Når jeg skriver med Benjamin pleier vi å jamme frem en topline over akkorder eller en fet basslinje. Vi bruker mye tid på dette, da det blir selve ryggraden i sangen. Jeg synes det er viktig å prøve å lete frem toplinens fulle potensiale – og finpusse den til man er 100 % fornøyd.
Saken fortsetter under bildet.
Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Et instrument- helst piano. Og rhymezone! hihi
Tilbake til by:Larm. Du står to ganger på scenen under festivalen neste uke. Hva kan publikum forvente seg?
Masse energi og uventede vendinger!! Og god stemning! Pluss gøy og dansbar musikk 🙂
Tenker du spesielt på at det er bransjefolk i salen når du spiller på festivaler som by:Larm, Trondheim Calling og Vill Vill Vest?
Nå er det slik at de fleste konsertene jeg har spilt med dette prosjektet har vært bransjefestivaler – så jeg har ikke så mye å sammenligne med enda. Men ja, jeg gjør nok det.
Det gjør noe med deg når du vet at det er folk i salen som kan hjelpe deg videre – og som har ressurser til å løfte prosjektet til neste nivå. Og siden ikke så mange andre enn de i akkurat disse publikummene har sett meg spille live, føler jeg det har en del å si med hvilken omtale jeg får. Men det er superspennende!
For de som ikke skal på by:Larm, hvor og når kan de se deg?
Time will show!! 🙂
Hva er planene dine for våren? Når får vi høre mer musikk?
Skrive nye, og ferdigstille låter! Og slippe de! Det kommer nok noe mer i løpet av våren.
Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Jeg føler det er høydepunkt hele tiden, jeg! Alt er veldig gøy, da jeg stadig opplever ting for første gang – det er noe med den spenningen nå før prosjektet er «ordentlig» lansert. Men hvis jeg skal velge, tror det må bli Trondheim Calling. Det var sinnsykt gøy. Også sto publikummet igjen lenge og jubla, og det føltes veldig bra.
Kan du dele din største musikkopplevelse som lytter?
Da jeg hørte liveversjonen av «Gravity». Helt rått. Det er et eller annet med den versjonen som bare gir meg en indre ro.
Og til slutt – Vil du tipse om én norsk artist du hører på for tiden?
Hmm… Det er sinnsykt mange bra norske artister for tiden, og jeg er veldig glad i i norsk musikk. Så det er vanskelig å bare velge én. Men hvis jeg må, tenker jeg det blir Anna Of The North. Rå dame.
