Norge står i fokus når startskuddet for Jazzahead! 2019 går i dag. Festivalen og messen regnes for å være en av de viktigste jazz-arenaene i verden, og i år spiller godt over 100 musikere fra nesten 30 norske jazzgrupper.
/ 25/04/2019 / Kristian DugstadNorge står i fokus når startskuddet for Jazzahead! 2019 går i dag. Festivalen og messen regnes for å være en av de viktigste jazz-arenaene i verden, og i år spiller godt over 100 musikere fra nesten 30 norske jazzgrupper.
Tekst: Kristian Dugstad / TONO
Foto øverst: Oddleiv Apneseth
Jazzahead! er en årlig festival, møte- og markedsplass for jazzmusikk fra hele verden. Den avholdes årlig i Bremen i Tyskland, og så dagens lys i 2006. Siden 2011 har de hvert år et partnerland, som får sin jazz og kultur spesielt løftet frem og markedsført. I 2019 står Norge i fokus.
– Nå setter vi et realt fotavtrykk i Tyskland. Den norske delegasjonen i år er den største fra noe land i Jazzahead!s historie, forteller Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway.
Music Norway jobber for å utvikle og styrke internasjonal eksport av norsk musikk, og er en stiftelse som driftes av Kulturdepartementet. De har jobbet aktivt opp mot Jazzahead! i en årrekke.
Jazzmusiker Karl Seglem er kjent for sitt unike musikalske uttrykk, med inspirasjon fra blant annet norsk folkemusikk. Han er en av de om lag 30 norske artistene som skal opptre på denne 14. utgaven av Jazzahead!
– Jeg har spilt én solokonsert på Jazzahead! tidligere, men har vært her ni eller ti ganger før. Det er en veldig fin møteplass for jazzbransjen. Det er faktisk også et godt sted å møte det norske jazzmiljøet. Hjemme sitter vi litt på hver vår tue, mens her er alle samlet, forteller han.
Jazzahead! har de siste årene fått et tydelig festival-preg, men for Seglem og bransjen for øvrig er kjøp-og-salg-aspektet av messen fortsatt det viktigste. Klokken 20:10 i kveld står han på scenen under Norwegian Night. Sammen med sitt band på seks skal han spille en 30 minutters konsert, og i publikum håper han jazzindustriens makthavere befinner seg.
– Artistene her holder utrolig høyt nivå, og det er mange flere som selger musikken sin, enn de som kjøper. Derfor krever det også mye tid og arbeid å oppnå resultater og skaffe kontakter. Men hvis de riktige folkene dukker opp når man spiller, kan en slik konsert være en døråpner. Jeg er veldig glad for at jeg ble plukket ut til å spille i kveld.
Karl Seglem har over mange år lagt ned solid arbeid for å bygge et publikum i Tyskland, og han er ikke alene. Norsk jazzmusikk er internasjonalt anerkjent, og den tyske interessen er stor.
– Norsk jazz har høy status internasjonalt, særlig i Tyskland. Mye på grunn av Manfred Eichers plateselskap ECM, forteller Seglem.
ECM ble grunnlagt i 1969, og er 50 år i år. Plateselskapet signerte raskt en rekke norske utøvere, og Eicher skal selv ha hatt en forkjærlighet for norsk jazzmusikk. Mange av ECMs plater er spilt inn av produsent Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio. Kongshaug mottok TONOs formidlerpris i mars 2019 for sitt arbeid for norsk musikk.
Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway tror at ECM har bidratt til norske jazzmusikeres progressivitet, ved tidlig å signere mye norsk samtidsjazz.
– Norsk jazz har fått god grobunn. I dag har vi et veldig sterkt jazzmiljø, gode jazzutdanninger med internasjonalt anerkjente linjer og en rekke store profiler. Alle disse faktorene har gitt oss en viktig posisjon, mener hun.
Norge stiller mannsterke i det tyske kulturlivet i 2019. Ikke bare under Jazzahead!. Både den internasjonale bokmessen i Frankfurt og Berlin Internasjonale Filmfestival (Berlinalen) har fokus på Norge i år.
– Det er et norsk kulturtog i Tyskland i år, og Jazzahead! er kronen på verket. Jazzmessen og showcasefestivalen begynner i dag, men Jazzahead!s kulturfestival har løftet norsk kultur i to uker allerede. Som partnerland har Norge fått vise seg med både kunstutstillinger, bokopplesinger og konserter, sier Finnskog i Music Norway.
Hun forteller at Jazzahead! har ønsket Norge som partnerland tidligere, men at det har vært viktig og riktig å vente på denne koordinerte innsatsen på tvers av kulturlivet.
– Det tyske markedet har ikke kommet av seg selv. Norge har først og fremst søkt mot USA og England, men nå håper vi at flere ser mot Tyskland. Der er det et marked og en interesse for vår kultur og musikk.