Multinasjonale teknologigiganter tjener milliarder på musikk, samtidig som opphaverne sitter igjen med smuler. Det utkjempes nå en kamp i EU, for å tette det mye omtalt verdigapet. Denne uken må de bli enige om teksten i det nye opphavsrettsdirektivet. Våren 2019 kan en avstemning endelig føre til en mer rettferdig fordeling.
/ 13/02/2019 / Kristian DugstadMultinasjonale teknologigiganter tjener milliarder på musikk, samtidig som opphaverne sitter igjen med smuler. Det utkjempes nå en kamp i EU, for å tette det mye omtalte verdigapet. Denne uken må de bli enige om teksten i det nye opphavsrettsdirektivet. Våren 2019 kan en avstemning endelig føre til en mer rettferdig fordeling.
Den digitale tidsalder og internett har totalt endret hvordan vi lytter til, og bruker, musikk. Vi har helt andre muligheter og verktøy i dag, enn for ti og 20 år siden.
Sosiale medier og brukergenererte plattformer har blitt en naturlig del av de flestes hverdag. Men når alle internettbrukere laster opp og deler bilde-, video- og musikkinnhold, blir det vanskeligere å sørge for at opphaverne får sin del av kaka.
Rettighetsbelagt innhold skaper enorme økonomiske verdier på internett, noe som i utgangspunktet bør bety økte inntekter for blant annet TONOs medlemmer. På grunn av et smutthull i EUs lovverk, kan imidlertid store aktører som YouTube og Facebook, tjene milliarder på ulisensiert innhold, samtidig som de hevder seg fritatt for ansvar overfor opphaverne.
– Da EU innførte sitt E-handelsdirektiv i 2000 ble det skapt et fritak for ansvar som kalles Safe Harbour. Bedrifter som kun leverer infrastruktur, som for eksempel internettlinjer, ble dermed ikke stilt juridisk til ansvar for brukernes innhold, forteller Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.
Da de brukergenererte og sosiale mediene fikk sine gjennombrudd for cirka ti år siden, begynte brukerne raskt å dele rettighetsbelagt innhold. Tjenestene påberopte seg Safe Harbour-fritaket, og mente at de, som en teknisk løsning, ikke kunne ansvarliggjøres. Ansvaret skulle derimot ligge hos brukerne.
– Fritaket var aldri tiltenkt disse plattformene, men det var umulig å forutse denne situasjonen i år 2000. Bedriftene tjener i dag milliarder av kroner på trafikken på sine sider, mye på grunn av det rettighetsbelagte innholdet brukerne deler. Dette burde komme opphaverne til gode.
I EU arbeides det for tiden med å rette opp i disse skjevhetene.
Forhandlinger om et nytt opphavsrettsdirektiv for det digitale området har foregått i EU siden 2016. I september 2018 stemte EU-parlamentet for en direktivtekst som flyttet det juridiske ansvaret fra brukerne over på tjenestene og påla dem å innhente lisenser fra TONO og andre rettighetshavere. Utkastet til artikkel 13 fastslår at tjenestene skal benytte systemer som gir oversikt over bruk av musikk, og at tjenestene skal betale rettighetshaverne.
Etter avstemningen har direktivteksten gått videre til interne forhandlinger i EU-systemet. Til våren skal EU-parlamentet stemme en siste gang over direktivet.
– Teksten i artikkel 13 er for øyeblikket gjenstand for revisjon og endringer. Denne uken skal EUs organer bli enige om en endelig tekst for hele opphavsrettsdirektivet under de såkalte trialogforhandlingene. Forhåpentligvis vil sluttresultatet gi godt vern av opphavsretten. Det vil i så fall bli en historisk avstemning i Europa-parlamentet i mars eller april i år, forteller Mey.
Dersom avstemningen går i opphavsrettens favør, vil TONO-selskapene kunne forhandle frem rettferdige vilkår med selskaper som YouTube og Facebook.
– Opphavere vil forhåpentligvis kunne se økonomiske resultater allerede i 2021.
En rekke organisasjoner som representerer opphavere i Europa, har laget en informasjonsside om arbeidet med artikkel 13. TONO er en av partnerne i dette arbeidet. Les mer her.
Saken fortsetter under videoen.
I september 2018 var TONOs Inger Elise Mey og leder i IFPI Norge, Marte Thorsby, gjester i TONO-podkasten Lage musikk. I samtale med programleder Torgny Amdam kunne Thorsby fortelle at salget av vinyl genererer langt større inntekter i Norge, enn pengene som kommer fra YouTube. Dette stemmer overhodet ikke overens med virkelighetens musikkbruk.
– Slik det er nå er det kun de videoene YouTube velger å legge reklame rundt, som skaper inntekter for opphaverne. Om man tror rene strømmetjenester for musikk betaler dårlig for seg, kan det ikke engang sammenlignes med YouTube, sier Inger Elise Mey i TONO.
Hvor økonomisk lukrativ Safe Harbour-fritaket er for Google og YouTube, blir påpekt i podkasten. (Med bakgrunn i EUs transparensregister kunne medier som) Medier som Billboard kunne i fjor sommer fortelle at Google så langt hadde brukt 31 millioner euro, cirka 300 millioner norske kroner, på lobbyvirksomhet mot artikkel 13.
Hele verden følger nå med på det som foregår i EU. Vårens avstemming vil få stor betydning for den digitale økonomien over hele verden. Inger Elise Mey er TONOs representant i en juridisk ekspertgruppe i de europeiske TONO-selskapenes lobbyorganisasjon GESAC. Hun leder også en viktig komité i den globale paraplyorganisasjonen CISAC. Hun er dermed en av de nordmenn som i disse dager arbeider aktivt med å påvirke arbeidet med opphavsretten internasjonalt.
– De opphavsrettslige utfordringene er globale. Det er naturligvis viktig for TONO at det opphavsrettslige vernet er så godt som overhodet mulig, også utenfor Norge. En sterk global opphavsrett innebærer at opphavere i alle land kan ha inntekter fra musikken sin. Det har også direkte påvirkning på den inntjening TONOs medlemmer får når deres musikk brukes i disse landene.
I oktober i 2018 ledet Mey en konferanse i Lisboa, i regi av CISAC. Et av panelene dreide seg nettopp om verdigapet og artikkel 13, med Google som en av deltakerne i panelet.
Du kan lese mer om CISACs arbeid her.
#Europeforcreators