Norske musikere og opphavere har fått tøffere kår de siste årene, til tross for at musikknæringen samlet sett øker omsetningen. Det fremgår av en rapport over digitaliseringens påvirkning på norsk musikknæring utført av BI og Menon Economics på vegne av Kulturdepartementet.
/ 05/02/2019 / Willy MartinsenFoto øverst: Fra lanseringen av rapporten 31. januar (foto: Handelshøyskolen BI)
Rapporten «Hva nå – digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» ble overrakt Kulturminister Trine Skei Grande på en pressekonferanse torsdag 31. januar. TONO har vært blant hovedbidragsyterne til rapporten som er utarbeidet av Centre for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI i samarbeid med Menon Economics.
– Vi har med rapporten ønsket å se hvilke konsekvenser digitaliseringen har hatt for omsetningen i musikkmarkedet, for markedskonstellasjoner, for opphavere og utøvere, og for mangfoldet, forteller Irina Eidsvold-Tøien, førsteamanuensis ved Handelshøyskoen BI og tidligere juridisk sjef i TONO. Hun har vært prosjektleder for arbeidet.
Et av hovedfunnene i rapporten er at norske musikere og rettighetshavere har fått trangere økonomi de senere årene til tross for at det totale norske musikkmarkedet vokste fra 5 milliarder kroner i 2011 til 7,6 milliarder kroner i 2017. Opphavernes, utøvernes og plateselskapenes andel av den totale omsetningen har gått ned fra 39 prosent i 2011 til 33 prosent i 2017. Det er opphaverne og utøverne som trekker dette ned i sterkest grad – fra 29 prosent til 24 prosent. I samme periode har strømmetjenestene økt sin andel av samlet omsetning i musikkbransjen fra 5 til 14 prosentpoeng.
Strømmeøkonomien har skapt et «winner takes all»-marked. Rapporten viser at blant de TONO-medlemmene som har hatt inntekter fra strømmetjenester står de 10 prosent som har hatt den høyeste inntjeningen for nesten 80 prosent av alle inntektene. Til sammenlikning stod dette segmentet, med de 10 prosent mest-tjenende, for om lag 60 prosent av inntektene i 2010.
– Strømmeøkonomien er i vekst totalt sett, men slår veldig ulikt ut når det gjelder enkeltopphavere og – utøvere. Noen få lykkes godt, og har betydelige inntekter. Det store flertallet derimot opplever strømmeøkonomien som økonomisk frustrerende. Sammenholder vi også med det rapporten viser om nedgangen i fysisk salg er det åpenbart at inntektene fra innspilt musikk har sunket i løpet av de siste årene, og bidrar sterkt til at det er vanskelig for det store flertallet av opphavere og utøvere å livnære seg av å skape og fremføre musikk, sier avdelingsdirektør for Online Media i TONO, Inger Elise Mey, som ble intervjuet om onlineøkonomien sett med TONOs øyne i arbeidet med rapporten.
Digitaliseringen har også medført økte kjønnsforskjeller. Det har blitt flere kvinner i mellominntektskategorien 300 000 – 600 000 kroner, men langt færre i inntektsgruppen over 600 000. Også i TONO er inntektsforskjellene store. Kvinneandelen er på 10 prosent i den ene prosenten med de aller største inntektene.
Situasjonen for liveområdet er heller ikke oppløftende. For selv om konsert- og festivalvirksomhet i 2017 utgjorde 40 prosent av utøvere og opphaveres musikkrelaterte inntekter, har andelen i tiårsperioden fra 2007 til 2017 gått ned med 6 prosent på bekostning av andre inntektsområder som pedagogisk virksomhet, offentlig støtte og events. Samtidig viste Rambølls «Kunst i tall 2017»-rapport en omsetningsøkning totalt sett innenfor liveområdet på 10 prosent fra 2012.
Rapporten foreslår en rekke tiltak som vil styrke norske opphavere og utøveres posisjon. Blant forslagene er heving av norskandel i radio med konsesjonskrav, et mer vanntett system for koding og registrering av fremført musikk, og å støtte pågående lovarbeid om rett til betaling fra sosiale medier (Les mer om foreslåtte tiltak i rapporten fra side 149)
Rapporten anbefaler også ytterligere forskning omkring de kollektive forvaltningsorganisasjonenes (eksempelvis TONO og Gramo) vilkår og posisjon i den digitaliserte og globaliserte musikkøkonomien.
– Rapporten understreker at det er viktig at forvaltningsorganisasjonene sikres i konkurransen med internasjonale aktører. Forvaltningsorganisasjonene må beholde sin forhandlingsstyrke slik at de kan fremforhandle rimelige vederlag til opphavere og utøvere. Dette er avgjørende for et sunt økosystem på musikkfeltet som er bærekraftig og sikrer tilvekst og mangfold. Slik situasjonen er nå har skapende og utøvendes inntekter gått ned de siste ti årene. Hvilken annen yrkesgruppe hadde tolerert å gå ned i inntekt etter 10 år mer i jobben? Sånn kan vi ikke ha det, avslutter Eidsvold-Tøien.
Relaterte saker:
https://www.bi.no/om-bi/nyheter/2019/01/new-page/
https://www.aftenposten.no/kultur/i/G1W016/Vil-tvinge-radiokanalene-til-a-spille-mer-norsk-musikk
Last ned og les rapporten her: