Nordmenn hører mer på country-musikk enn resten av Norden. – Aldri har country-miljøet i Norge vært sunnere enn i dag, mener americana-ekspert Tom Skjeklesæther og artist Malin Pettersen.
/ 04/12/2018 / Kristian DugstadTekst: Kristian Dugstad.
Foto øverst: Solveig Selj.
Country er en av de foretrukne musikksjangrene til én av fem nordmenn. Dette er flere enn i våre naboland. Dette viser The Polaris Nordic Digital Music survey 2018. En årlig undersøkelse om musikkvaner i Norden, utført av YouGov på vegne av TONO og de andre nordiske musikkforvaltningsselskapene. Mens 21 prosent av nordmenn oppgir at country blant sine favorittsjangre, er det samme tallet for Sverige 16 prosent, og 13 prosent i Danmark og Finland.
– Nordmenn har vel rett og slett bedre musikksmak da, ler Tom Skjeklesæther spøkefullt. americana-eksperten og musikkjournalisten understreker at han tuller, men holder fast ved at country-musikken er undervurdert av veldig mange nordmenn. Han mener det finnes flere gode forklaringer på hvorfor countryen står spesielt sterkt i Norge, og peker særlig på to mulige historiske årsaker.
– Norge har historisk vært tettere knyttet til USA enn nabolandene våre. Country-musikk fikk derfor fotfeste i Norge, veldig tidlig. Det skyldes kanskje hovedsakelig to faktorer; utvandring og sjøfart.
800 000 nordmenn forlot hjemlandet og utvandret i perioden 1830 til 1920. De fleste av dem havnet i Amerika. Skjeklesæther mener dette var med på å skape de sterke båndene mellom Norge og USA.
– Noe sånt som halve Norges befolkning reiste til Statene. Det påvirker nok vårt forhold til Amerika, og amerikansk kultur. Men minst like viktig var den norske handelsflåten, i etterkrigstiden, tror Skjeklesæther.
Han forteller at det var svært vanlig at unge menn dro på sjøen, andre halvdel av 1900-tallet. De besøkte «den nye verden» og tok med seg inntrykk, varer, språk og kultur hjem. Dessuten hadde de med seg plater.
– Jeg husker selv at jeg var med på besøk til noen venner av foreldrene mine, tidlig på 60-tallet. Sønnene hadde begge vært på sjøen, og jeg glemmer ikke platene med fargerike bilder av Cowboyer. Country-musikken spredte seg raskt her til lands, og ikke overraskende begynte nordmenn å spille musikken selv.
En stor predikant for norsk country-musikk er låtskriver og artist Malin Pettersen. Hun er kjent fra bandet Lucky Lips og som solo-artist. Hver søndag sprer hun det glade americana-budskap til norske radiolyttere, som programleder for Kåbbåi på NRK P13. Hun er overbevist om at det skjer mer i norsk country nå, enn noen gang tidligere.
– Nå er norsk country og americana inne i en periode som ikke ligner på noe den har hatt tidligere. Samtidig som de som var med på den forrige bølgen på 80/90-tallet fortsatt er aktive dukker det opp nye band hele tiden. Kvalitetsmessig er det så bra at utlandet legger merke til dem. Flere norske band blir invitert på musikk-konferanser i for eksempel Nashville. Nå blir Norge sett!
Pettersen er selv nominert til The Ameripolitan Awards i kategorien Honky Tonk Female 2019. En prisutdeling i countrymusikk som går av stabelen i Memphis, Tennessee i februar. Hun har med andre ord kjent på den internasjonale oppmerksomheten. Men det er ikke bare i utlandet nordmenn blir lagt merke til. Interessen er stor her hjemme også.
– I 2019 får Oslo endelig en egen Country- og americanafestival. Oslo Americana Weekend Interstate 19 har internasjonale stjerner på plakaten, men det er stas at det er en overvekt av norske band og artister.
I tillegg til Pettersen selv, spiller blant annet TONO-medlemmene Darling West, Ida Jenshus, og Torgeir Waldemar på festivalen i slutten av januar.
Det er ingen hemmelighet at country-musikken av mange har blitt forbundet med lavkultur. Til tross for sin brede appell ble musikken offer for musikksnobbing allerede under sin første storhetsbølge, forteller Skjeklesæther. Her tror han imidlertid at det skjer en endring.
– Jeg mener å kunne se at country har vært gjenstand for en musikalsk revurdering. Det er ikke lenger problematisk å være Grünerløkka-hipster i country-skjorte og høre på Hank Williams. Slik var det ikke på 70- og 80-tallet.
Malin Pettersen tror både norske musikere og publikummere begynner å forstå hvor mangefasettert sjangeren er. Country og americana er ord som representerer et bredt musikalsk spekter. Hun er opptatt av å vise at det finnes mye mer enn det hun beskriver som karikert country.
– Selv om smaken er som baken kan ingen si at noe er mer ekte country enn annet. Sjangeren er like variert som jazz og popmusikk. Dette prøver jeg også å vise gjennom radioprogrammet. Men vi artister må tørre å kalle det vi driver med americana og country, uten å være redde for et Harrystempel. Da åpner vi sjangeren og skaper større bredde og forståelse.
Til tross for at norsk country opplever kraftig vekst i dag, mener Pettersen at det fortsatt er en vei å gå. De nye bandene må få hjelp til å løftes.
– Store internasjonale americana-stjerner som Jason Isbell kan fylle store lokaler i Norge. De norske americana-bandene spiller fortsatt, som oftest, på små scener. Publikummet finnes og bandene finnes, de må bare ha en arena der de kan møtes. Det gjør de bare hvis norske konsertarrangører booker norske band, og det synes jeg de begynner de å bli bedre på.
For at de skal fortsette å ta denne risikoen, tror hun det er viktig at resten av bransjen også ser hva som skjer. Alle må dra i samme retning for å oppnå resultater.
– På den måten kan vi i Norge få utnyttet det fulle potensialet i denne fantastiske situasjonen vi er i nå!
Spekteret av norske country-musikk er bredt som aldri før, og samtidig står miljøet tettere enn noen gang, forteller hun. Folk samarbeider, skriver og spiller, på tvers av band og artistkarrierer. Norsk country er en sjanger i utvikling. For som Tom Skjeklesæther sier:
– Nå er det stadig flere og yngre folk som ser lyset.
Det er gjennomført i overkant av 4000 intervjuer i The Polaris Nordic Digital Music survey 2018. Alle deltakerne er spurt om hva som er deres foretrukne musikksjangre. Selv om mange trender er felles, er det flere nasjonale forskjeller.
Noen musikksjangre har større tilhengerskare i Norge, enn hos våre tre naboer i Norden. I tillegg til country, dreier dette seg om blues, folk, jazz, alternative & indie og RnB og Urban.
Mange flere finner og svensker har hard rock og metal blant sine foretrukne sjangre. Finnene ligger også langt foran i både rock og 90-tallsmusikk, mens svenskene har et lite forsprang i classic rock. Det er hele 55 prosent av danskene som oppgir at popmusikk er en favoritt. Det er flest i Norden, sammenlignet med 53 prosent i Finland og 47 prosent i Sverige. Det sammen tallet er 50 prosent i Norge.
