Før kunne eliten av etablerte og fremadstormende låtskrivere og artister gjøre jobben sin takket være større eller mindre forskudd fra forlag og plateselskaper. Nå som det er stadig vanskeligere å forskuttere suksess kan de isteden kommunisere direkte med en omkrets av venner, bekjente og fans, og håpe på forskudd fra dem. Her deler Christer Falck, Natalie Aldema og Kate Havnevik sine erfaringer og tanker rundt crowdfunding.
/ 22/09/2015 / kodeks
Bildet øverst er av en av Kate Havneviks dedikerte fans, amerikanske Sakis, her med en «mystery box» han fikk tilsendt personlig av henne.
Tekst: Kai Lofthus
Siden etableringen av det nederlandske firmaet Sellaband i 2006 har det utviklet seg et digitalt marked for å motta økonomiske bidrag fra folk som vil finansiere musikkskaperes plateutgivelser, turnévirksomhet og merchandiseproduksjon.
Forretningsidéen er stort sett den samme for tjenestene i dette markedet: Kickstarter, PledgeMusic, Indiegogo og det norske alternativet NewJelly. Det settes mål for hvor mange penger som behøves innen en viss tid, det tilbys produkter til ulike priser og hvis målet nåes blir pengene utbetalt til den som utvikler produktene. Hvis målet ikke nåes regnes prosjektet for å ikke ha forutsetninger for å virkeliggjøres og bidragene blir refundert.
– For meg er det et under at ikke flere benytter seg av crowdfunding, sier NewJellys Christer Falck. Han har selv hatt gode resultater med til sammen 25 produkter gjennom sin egen tjeneste, blant annet bøker om Motorpsycho og Prince, og en hyllestboks til Raga Rockers. Han mener det er en mangel på desperasjon hos artister, og fordi det er så mange andre alternative finansieringsformer i Norge, som gjør at crowdfunding ennå ikke er blitt et større fenomen her i landet:
– Crowdfunding er i teorien bare en nettadresse, så hvem som huser den spiller ingen rolle, men det utrolige er ikke at det er så enkelt å få til ting, men at folk er så late og opphengt i allerede opptråkket mark. Det støttes og deles ut penger til alt og alle: Kulturrådet, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, banker, kommuner, fylkeskommuner, musikkfond. Jo særere, jo mer støtte. Folk trenger ikke å stresse for å gi ut en plate. Det er så mange steder å søke at mange plater som slippes i landet er ferdigfinansierte før de når Platekompaniet, mener han.
Det er lett å tenke at det kun er fremførende artister med etablerte navn som kan ha nytte av crowdfunding, men med en god dose oppfinnsomhet kan også tekstforfattere og komponister som ikke gjør innspillinger av egne verk dra nytte av dette. Et eksempel er å gå sammen med flere parter om et produksjonssamarbeid, kanskje gjennom et felles eid samvirkeforetak, slik TONO er organisert for sine medlemmer. Fans kan også inngå i et slikt samarbeid.
Christer Falck mener det er to kriterier som må være på plass for at man skal lykkes med crowdfunding: Det ene er at produktet du selger bør appellere til en oversiktlig gruppe mennesker, og det andre at man må være kreativ på ”rewards”, altså det kjøperne skal betale for. Falck utdyper:
– Om man skal slippe en cd, og trenger 150.000,- til det, må man å selge 1000 ex for å gå i null, om man kun skal forhåndsselge plata. Men om man tenker litt lenger: Hva om jeg strikker 100 covere, og slipper de 100 første i limited edition for 250 kroner isteden? Og hva om jeg baker inn en minikonsert til en verdi av 10.000,- som en av ”rewardsene”? Eller legger ved en t-skjorte, og tar 500 kroner for 20 pakker? Eller signerer de 100 første, og tar 200. Eller sier: den som er villig til å betale 20.000,- betaler jeg en tur til Gran Canaria og synger nattasanger for deg hver dag i en uke! Da trenger man ikke å selge 1000 eks. Om bare de tingene der hadde blitt solgt, så hadde man fått inn 85.000,- og er langt på vei til å nå målet, sier han.
– De få av oss som fortsatt kjøper plater, er glade i spesielle versjoner. Alt som det står limited edition på, blir revet bort, om det bare er attraktivt nok. Platebransjen ligger noen hestehoder foran sine venner i bokverden, men om man er en kjent artist, så er det et under at ikke alle lager et lite opplag til blodfansen med enten bonusspor, ekstra lekkert design, sølvtrykk på bookleten, signatur, bonusdisk eller hva som gir oss samlere vann i munn.
Falck har selv hatt suksess med crowdfunding:
– Da jeg crowdfundet Prince-boka, solgte jeg over 100 bøker til folk utenfor Norge. Tyskerer, hollendere, japanere og amerikanere var mest ivrige. Alt jeg trengte å gjøre var å legge ut en post på Princes hjemmeside, og så spredde det seg til die-hard-fansen over hele verden. Det fine med crowdfunding er den logiske mekanismen som oppstår når man setter i gang. La oss si at det kommer en tysk Prince-bok. Jeg er av den sorten som skal ha alt av Prince, selv om jeg ikke nødvendigvis er så stø i tysk. Så da forhåndsbestiller jeg boka. Men det står at forfatterene er avhengige av å få inn 10.000 Euro for å fullføre prosjektet. Jeg vil jo ha boka, så det jeg da gjør er at jeg på Facebook spør alle mine Prince-venner om også å forhåndsbestille. Så gjør de det samme, og VIPPS så er prosjektet i mål. Det fine er at forfatterene sitter på samtlige e-post-adresser til fansene, og når neste Prince-prosjekt dukker opp, så er den e-postlista gull verdt.
Falck jobber nå med flere crowdfundingsprosjekter samtidig:
– Jeg har samlet inn snart 1,5 million kroner til Raga Rockers-tributen “Sannhet på boks”, og jeg har allerede fullfinansiert en ny norsk bok om Motorpsycho. Det tok bare to dager, etter at jeg sendte ut en mail til de som hadde kjøpt den forrige Motorpsycho-boka. De to Motorpsycho-bøkene skal også ut på engelsk, og jeg er på god vei til å få inn det som trengs der også. Snart skal jeg sette i gang nye Raga Rockers-prosjekter også. Remastrede album, en ny offisiell boks, samt en Raga Rockers-bok. Fordelen med Raga og Motorpsycho er at de har en stor og fast følgegruppe. Raga har 18.000 medlemmer i en Facebook-gruppe, og Motorpsycho omtrent det samme. Har man en helt klart definert gruppe, som er lett tilgjengelig, så er det perfekt med crowdfunding, forteller han.
Kate Havnevik har veldig gode forutsetninger for å snakke om fan-relasjoner. Med en karriere som inkluderer samarbeid med Röyksopp («Only This Moment»), turné med Air, flere soloutgivelser, og låter gjort kjent gjennom TV-serier som Grey’s Anatomy, the O.C og the West Wing har hun fans over hele verden. Fra oktober i fjor til mars i år gjorde hun en kampanje på PledgeMusic for å finansiere albumet &i. Hun satte et mål på 10.000 dollar (ca 80.000 kroner) og fikk inn 15.477 dollar (litt over 123.000 kroner), med andre ord 155% av målet, fordelt på 370 «pledgers», dvs ca 42 dollar (336 kroner) pr bidragsyter. Hun gjorde også en kampanje på PledgeMusic i 2011-2012 for albumet You. Da nådde hun 247% av målet på 10.000 dollar: hun fikk inn 24.252 dollar (ca 194.000 kroner), fordelt på 567 «pledgers», ca 42 dollar – 336 kroner – på hver. (Saken forts. under bildet)
Om forutsetningene for en god kampanje sier hun:
– Man bør ha en godt utviklet mailingliste, for eksempel basert på publikum på konserter. Man må ikke være veldig kjent, men det er viktig med en mailingliste. Det er viktig å få de som kommer på konsertene til å like Facebook-siden og legge igjen mailadresse, eller så blir det bare familie og venner som er i målgruppa, og det er ikke nok. Det er egentlig ikke nok med bare Facebook heller. Du må få dem til å ha lyst til å gidde å ta initiativ, og legge igjen kortdetaljene sine på siden. Det er mange som sier «jaaa» og så kjøpte de aldri noe. Det kjipeste er å mase på folk. Noen nye artister glemmer å tenke på hvem det er som skal kjøpe plata. Det er viktig å finne ut hvem som er i publikummet og hvordan de skal ha lyst til å støtte deg, forteller hun.
Kate har fått fans spredt rundt omkring i verden, blant annet i England, USA, Tyskland, Kina og Brasil.
– Du blir kjent med hva slags mennesker fansen er, hva de setter pris på og hva de synes er gøy. Noen blir man litt kjent med gjennom årene. Jeg har god hukommelse, og det er veldig mange som jeg vet hvem er. De er blitt som en heiagjeng som vil at du skal fortsette å lage musikk. Men det funker ikke bare en vei, fansen forventer en personlig vinkling. Og det passer ikke for alle. Man må like å ha kontakt med folk, sier hun.
– Og hvilke produkter er det så som solgte best?
– Alt som var personlig solgte litt bedre. Hvis det var signert, håndskrevne tekster, skrevet til en person eller med en tegning. Overraskelsesboksene mine ble også godt mottatt, da ble det laget en pakke spesielt til den personen som kjøpte, forteller hun.
Prosjektene og produktene:
http://www.pledgemusic.com/projects/andi#exclusives
http://www.pledgemusic.com/projects/katehavnevik#exclusives
Natalie Aldema ble kjent med begrepet crowdfunding under by:Larm og studier ved Norges musikkhøgskole, etter tidligere å ha studert ved jazzlinjen ved NTNU i Trondheim.
– På studiet for administrasjon og ledelse på NMH lærte vi om viktigheten av innovasjon, og å tenke nytt, kommersielt og å gå utenfor de faste rammene. At vi kvitter oss med janteloven, presenterer oss og nettverker hele veien. (Saken forts. under bildet)
Det hun jobbet med av komposisjoner i NTNUs kjeller har tatt tid å realisere på grunn av manglende finansiering. Hun har likevel fremført musikken sin på Dølajazz, Nattjazz og Oslo Jazzfestival.
– Det har dratt veldig ut i tid fordi jeg ikke har fått støtte. Støtteordninger støtter ikke påbegynte prosjekter.
Aldema har en kampanje på NewJelly hvor målet er å skaffe 4.000 euro (ca 35.000 kroner) for å mastre en ferdig innspilt plate – Dark Dew – og trykke opp vinyler av den. De som bidrar får et eksemplar av plata og gratis inngang til releasekonserten. Uansett utfall føler hun at crowdfundingarbeidet bidrar til å vitalisere henne som opphavsperson, artist og bransjeaktør:
– Absolutt, fra å stå og stagge kommer jeg endelig gjennom på den andre siden. Når jeg går tur om morgenen nå kan jeg spille inn skisser på mobilen, så det er kreativt genererende. Jeg har laget tre skisser bare i løpet av kampanjeperioden. Nå har jeg tatt opp studielån og utdannet meg, så jeg må bare ut og kjøre på. Det er en måte å bli sett og hørt på, og kanskje det kan høyne muligheten til å få enda mer støtte senere, sier hun.