Juryens begrunnelse: I dette verket gjemmer ikke komponisten seg bak fikse kunstgrep og imponerende staffasje. Fra begynnelse til slutt er Olav Bergs konsert for bratsj og orkester en ærlig og sober beretning. På mange måter handler den om soloinstrumentet som individ. Med en søkende, varsom hånd tegner bratsjen opp uttrykksfulle, lyriske fraser. Alt som skjer […]
/ 17/03/2017 / kodeksJuryens begrunnelse:
I dette verket gjemmer ikke komponisten seg bak fikse kunstgrep og imponerende staffasje. Fra begynnelse til slutt er Olav Bergs konsert for bratsj og orkester en ærlig og sober beretning. På mange måter handler den om soloinstrumentet som individ. Med en søkende, varsom hånd tegner bratsjen opp uttrykksfulle, lyriske fraser. Alt som skjer i orkesteret virker å være utledet av dette forløpet.
Til å begynne med, og mange ganger senere i løpet av stykket, danner orkesteret kun et forsiktig klangslør omkring soloinstrumentet. Subtile lys- og skyggevirkninger innrammer bratsjens oppdagelsesreise.
Så vokser til tider orkesterpartiet i intensitet, enten mot et sterkt lys eller en huggende rytme, slik at det tar over scenen helt, men alltid med en organisk forbindelse til materialet som soloinstrumentet har utviklet.
Det er en perfekt match mellom dette verkets karakter og bratsjens karakter som soloinstrument generelt sett. Komponisten viser også et svært presist håndlag med instrumentasjon. Her er ikke en tone for lite eller for mye, og selv når hele orkesteret er i sving, klinger det aldri massivt, men uttrykksfullt og poetisk.
Olav Berg er ikke den komponisten som har stukket seg mest fram i norsk samtidsmusikk. Desto mer hyggelig er det å gi ham en EDVARD-pris for et verk som er så personlig og formfullendt, og som vi tror vil forsvare sin plass i repertoaret.