Juryens begrunnelse: Siden han som ung mann med største selvfølge inntok sin plass i norsk samtidsmusikk, har Eivind Buene imponert med en sjelden skriveførhet og stilsikkerhet. Dette gjør ham i stand til å ta store kunstneriske sjanser i sine prosjekter, og lande på beina. Fra sin ikke-klassiske bakgrunn har han også beholdt en leken holdning […]
/ 28/09/2015 / kodeks
Juryens begrunnelse:
Siden han som ung mann med største selvfølge inntok sin plass i norsk samtidsmusikk, har Eivind Buene imponert med en sjelden skriveførhet og stilsikkerhet. Dette gjør ham i stand til å ta store kunstneriske sjanser i sine prosjekter, og lande på beina. Fra sin ikke-klassiske bakgrunn har han også beholdt en leken holdning til hva som er lov og ikke lov innenfor musikalske sjangere.
Til alt overmål har komponisten også klart å etablere seg som forfatter. Og i verket «Blue Mountain» får han en sjelden anledning til å vise seg fra begge sider, da han står bak både tekst og musikk. Disse to elementene er tenkt som ett konsept, skreddersydd til hverandre i en form som nesten bare kunne tenkes ut i ett og samme hode. Dette er det som gjør verket til noe helt unikt.
Dialogen mellom de to skuespillerne er diskret og hverdagslig, men kommer skritt for skritt nærmere på lytteren. Vi blir sittende som tilskuere til en konsert i konserten, hvor orkesterets nærvær på scenen også blir en dobbelt virkelighet. Sitatene av Gustav Mahler og andre klassiske komponister faller naturlig inn i en orkestersats som ikke er overspilt, men holdt i en nesten skisseaktig tone. Et sterkt stykke som sier noe om musikkens kraft til å bære med seg minner.