Juryens begrunnelse Jenny Hval er ingen nykommer, men på alle måter en stedig utfordrer i norsk musikkliv: Hvor hører hun hjemme? Selv sier hun: I musikken. Samtidig virker tekst å være springbrettet for alt hun gjør, og hun lager taktile tekster som ikke likner mye på annen tekst i norsk musikk. Et annet springbrett er […]
/ 31/03/2014 / kodeksJenny Hval er ingen nykommer, men på alle måter en stedig utfordrer i norsk musikkliv: Hvor hører hun hjemme? Selv sier hun: I musikken. Samtidig virker tekst å være springbrettet for alt hun gjør, og hun lager taktile tekster som ikke likner mye på annen tekst i norsk musikk. Et annet springbrett er improvisasjon. Et tredje er stemme; ikke den skolerte stemmen, men stemmen som kroppsliggjøring av sanselig erfaring, gjennom syngemåter som ikke minst utfordrer populærmusikkens forventninger. «Viscera» («de indre organer») er et konseptalbum, som både på direkte og subtilt vis utforsker en slags «legemets væren i verden», uten at dette framstår som høyttravende eller fjernt. Albumet er et befriende annerledes, og forførende eksentrisk innslag i norsk musikk, som med et lite knippe årvåkne musikere og en medskapende produsent, skaper forventning om ny, uant musikk.