Maria Mena har utviklet seg til en låtskriver med en helt egen signatur. Melodiene har tatt form som vakre ballader og fengende poplåter, med en kraft som når fram til et publikum langt utover Norges grenser. Hennes femte album «Viktoria» samler hennes evne til å kommunisere på mange plan. Det er en gjennomgående mørk og […]
/ 31/03/2014 / kodeksMaria Mena har utviklet seg til en låtskriver med en helt egen signatur. Melodiene har tatt form som vakre ballader og fengende poplåter, med en kraft som når fram til et publikum langt utover Norges grenser. Hennes femte album «Viktoria» samler hennes evne til å kommunisere på mange plan. Det er en gjennomgående mørk og melankolsk undertone i Menas melodier. Samtidig er de utpreget vakre. Vi nynner med på de gjentatte frasene – melodiøse tonerekker som sitter i øret ved første gangs gjennomhøring. Tekstene hennes, derimot, tangerer smertegrensen, oppleves som svært personlige, og går langt utenfor en konvensjonell pop-komfortsone. I denne nervøse terrorbalansen mellom musikk og tekst, farlig og lokkende, briste eller bære, viser Maria Mena sin dimensjon og originalitet som låtskriver. Hun holder sitt tekstlige mørke i sjakk med melodienes varme tilgjengelighet. Sofistikerte arrangementer ivaretar melodienes enkelhet, men tilfører dem samtidig en uforutsigbar og lekende letthet. «Viktoria» handler om menneskets kamp for å forsones med seg selv. Maria Mena står med dette albumet fram som en voksen, markant skikkelse i norsk musikkliv.