Juryens begrunnelse Noe av det som slår en med Jan Erik Mikalsens orkestermusikk, er den uforutsigbare frodigheten. «Parts II» er skrevet på en måte som både viser et sterkt grep om orkestermediet og samtidig en trang til å løse det opp i sammenføyningene og lete etter nye muligheter. På denne måten oppstår en mangetydig helhet. På […]
/ 31/03/2014 / kodeksNoe av det som slår en med Jan Erik Mikalsens orkestermusikk, er den uforutsigbare frodigheten. «Parts II» er skrevet på en måte som både viser et sterkt grep om orkestermediet og samtidig en trang til å løse det opp i sammenføyningene og lete etter nye muligheter. På denne måten oppstår en mangetydig helhet. På betagende vis klarer Mikalsen å mane fram en dyp pust fra det store orkesterdyret. Klangen folder seg ut, farger spres ut som en regnbue, lyset skimrer og skifter stadig. Gjennom det som tilsynelatende er en sammensatt masse av lyd i bevegelse, oppstår glimt av melodisk poesi. «Parts II» har et stort emosjonelt og dynamisk spenn, og bygger seg opp til et frenetisk høydepunkt før det løser seg opp igjen. Det gis ingen enkel konklusjon: verket er samtidig både raffinert og rått, polert og uferdig.